Klatremus i farta

Så mye å si, men allikevel så lite...

2011-08-02T23:04:00.004+02:00

Tenker stadig på at jeg skulle ønske jeg fikk skrevet mer. Enkelte ganger har jeg faktisk hatt en drøm om å kunne skrive "ordentlig", dvs. som journalist, forfatter eller liknende. Faktisk tror jeg at jeg er sånn tålig god i formulering. Liker å bruke"svulstige" ord, muligens litt dramaaktig til tider. Har jeg dypt engasjement og interesse for en ting, tror jeg faktisk jeg skriver veldig godt også. Derimot er jeg heller dårlig på rettskriving. Vet ikke hva som gikk galt der på skolen, men noe må det i såfall være.... Takk til stavekontroll for mindre skrivefeil i senere år!

Tilbake til poenget her... Ja jeg skulle faktisk ønske jeg skrev mer. Har faktisk ganske så mye inne i mitt blonde, lille hode! Problemet er at jeg får det liksom ikke ned. Jeg har det så fint planlagt der inne, og det surrer og går, og bedre og bedre syntes jeg det blir. Tar jeg fatt i "pennen" derimot! Ja da er ALT borte igjen. Husker liksom bare brudstykker av alt det fine jeg skulle skrive ned, og jeg føler selv at alt bare blir rot. Spesielt gjelder dette revytekster. Ideen som var så morsom, blir ikke særlig interessant og morsom dersom jeg "skribler" noe ned. Lederinnleggene derimot; ja der trur jeg jeg skårer høyest skår!

Jeg mener selv jeg i utgangspunktet er ganske så kreativ. Problemet er vel bare det at jeg ikke får "det ut"! Kanskje har jeg bare litt for mange ting jeg interesserer meg for? Kanskje kreativiteten derfor ikke får utfoldet seg godt nok? Liker den ikke å dele med så mange? Litt dit og litt hit på en måte?! Eller kanskje er det rett og slett bare det at noen, ja bla. meg selv, skal være kreativ litt her og litt der! Noen er bare ikke tiltenkt den stooore skuespillerrollen, denstooore journalistkarrieren eller den stooore kjendisstatusen. Noen må jo være litt over alt på en gang, å bidra med litt kreativitet her og der, såkaldt ildskjel! Ja, jeg er nok det, en såkalt ILDSKJEL som rett og slett elsker det jeg engasjerer meg med og går igjennom ild og vann for sakene dersom det trengs!

La meg derfor være fornøyd med det, la meg være fornøyd med gleden i det og derfor gjøre akkuratt det jeg er god til; å være litt god på flere områder, en såkalt POTET!
Kom jeg noen gang til poenget her tru?? Nå ja, jeg liker meg jo på flere områder så....

Så nære, men allikevel så langt unna..

2011-06-30T10:43:00.004+02:00

Du verden! Jeg har virkelig hatt skrivekløe det siste halvannet år! Burde kanskje ha dårlig samvittighet fraværet av denne skrivekløen, men nei...slikt driver jeg ikke lenger med.

Derimot kan jeg heller starte med å si at jeg faktisk har intensjon om å skrive litt mer fremover! Muligens ikke hver dag, kanskje heller ikke hver uke, men litt oftere enn i det siste i hvert fall. Om hva skal jeg skrive?? Tja...det tror jeg jeg tar som det kommer. Mulig litt fra mitt liv, fra andres liv og kanskje litt synsing om verden generelt!

Og hva kan jeg si som oppsummerer siden sist? Hmmm...egentlig ikke så mye...jeg har flyttet da, det er jo stort. Og kommer nok som ett eget innlegg snart!

Vinter, ski og fravær trening

2010-01-14T10:44:00.003+01:00

Endelig har vi fått ordentlig vinter i Øst Norge og, og det i naturlige former. Dvs. før i de "gode gamle dager"(alt var jo mye bedre før?!), kom jo vinteren med snø i desember, holdt seg til sånn rundt mars og forsvant da gradvis for å vike plass for våren rundt april. Husker ennå den gleden over at beksomstøvlene viket plassen for mokkasiner og sommersko sånn ut i apri,l hvorpå det alltid førte til ett vått "plump" i bekken nedenfor huset vårt. Snodig det der altså...men nok om det, det handler jo om våren.
Vinteren ja... De siste årene har jo vinteren vært fraværende, eller skal vi si ute av kurs?! I år derimot trosser vinteren alle miljøspådommer og trusler om jordens undergang av mennesklig miljøkriminalitet. Den kom i desember,holdt til og med ut kakelina og over jula, og ser ikke ut til å forsvinne med det først. Vg melder om mer kulde neste uke....så det er bare å holde på "beksomstøvene" og varme klær litt til ja!
Siden vinteren har vært litt fraværende har jo ikke akkurat jeg stormet ut i skiløypene ved beste annledning. Det førte og til at vintersportsutsyr var ganske så fraværende i Klatremus sin relativt store garderobe.... Hvorfor bruke penger på noe man ikke bruker lissom! Og av mangel på sånt utstyr, så sier det seg selv at vintersporstaktivitetene har vært fraværende. Sist jeg hadde ski på bena er vel godt og vel 10 år siden, og da på lånte! Akkurat den kjensgjerningen fikk jeg rett i "fleisen" her i november og det førte til et skamfult innkjøp av flunkende nytt skiutstyr. Ski, bindinger, staver, sko og smørning,you name it! Så nå har jeg blitt en "ekte" normann(kvinne) igjen, og løper "mann av huset" og ut i skiløypene(2 ganger....). Er faktisk veldig koselig å gå på ski, overraskende behagelig og! Og jeg må faktisk få takke "armkroken" for at han gjorde meg skamfull over fraværet av slikt utstyr! Nå trenger jeg ikke være skamfull lenger, og kan nyte vinterværet til fulle, "fare" ivei i løyene, og la tankene fly, ja om jeg vil det da! Trening ja, hmmfmm...det er og et emne jeg har litt dårlig samvittighet for. I disse vintertider er det jo så kaldt, og sofaen er liksom mer fristende enn svette treningssaler om dagen. Nå skal det sies at jeg faktisk "egentlig" er ganske flink. Samvittigheten min får meg jo avgårde en 2-3 ganger hver uke, det er bare det at i høytider/ferier har jeg vel det man kan kalle laaaaaange pauser! Dog, jeg har endelig gått tom for "dårlige"unnskyldninger og kommet meg opp av sofaen og inntatt Puls sitt svette lokale igjen, hurra! Så, med friskt mot har jeg nå et mål om 2-3 treningsøkter hver uke, pluss da mitt friske sinn i forhold til skiløypene, så tror jeg dette kan bli en svært så trenings- og helseinnbringende vinter!

2009 - nyttårskavalkade

2010-01-10T00:10:00.009+01:00

2010- tenk nytt år, helt nye ark! Nå er det bare å sette i gang å fargelegge,og jeg lurer på hvilke farger som vil gjøre seg gjeldende fremover?! Hvilke farger var det egentlig som var mest fremtredende i 2009? Må ærlig inrømme at det er jeg ikke heeelt sikker på.... Min gode venninne fikk meg imidlertid til å tenke på dette, i og med hun ga meg utfordringen til å skrive en årskavalkade. Så da får jeg vel prøve på det da. Og i og med man kanskje har vært en smule treg til å skrive på denne blogg i det siste, så er det vel på høy tid at noen få ord blir skrevet og....

Januar:

Tja, hukommelsen min er litt er ikke så god som jeg trodde den var, så jeg må faktisk inn på mine bilder på dataen for å se om noe skjedde. Der fant jeg ikke ut noe, så da måtte jeg inn på facebook hvor jeg så fant ut at januar var, som jeg trodde, en stille mnd. sånn generelt. Eneste jeg husker, veeeldig godt dessverre, er en liten omgangssyke som kom i beg. av januar. Da var jeg og så heldig å få overnattinsbesøk av en beruset, spyende og snakkesalige Tenkebell! Veldig koselig med overnattingsbesøk, men ikke akkuratt når man henger med hue over doskåla hele natta. Det som og er litt trist, er at for en gangs skyld var Tenkebell i sitt mest kosete lune, noe man selvfølgelig setter pris på, så jeg er svært lei meg for at jeg ikke var i det humøret akkurat den natta. For hva er vel bedre en fulle venner som viser at de setter pris på enn??? He he! Ja, også kjøpte jeg nye skøyter den mnd.

Februar:

Var måneden som snøen kom! Og da alt på en gang virket det som. Dette var forsåvidt greit, i og med at jeg klarte å feste to ganger på en helg for første gang på det jeg kan huske. Først var det revyens årsmøte som sto for tur. Revyfest er alltid noe som man setter pris på, og denne ble intet unntak. Morro vi hadde det, mye Tikila(?) på enkelte den kvelden. Jeg nevnte snøen her, og hva hadde den med dette å gjøre? Jo da, nå kommer grunnen: Det snødde så mye den natten med revyfesten og heeeele dagen etter så det ble mer eller mindre umulig å komme seg frem med bil. Da satte Klatremus fra seg bilen, tok på seg varmedressen, Mouscatoen under armen og tok bena fatt til nærmeste fest. Og du verden for en fest! I ettertid kalles den StokkeMadhous festen, så skal utelukke detaljer for sarte sjeler. Hjemture i varmedressen var og en fornøyelse får man si, klining i snøhauger er ikke å fornekte! Med hvem?? Hmmm, ja det er en hemmelighet!

Mars:

Å ja, uff, dette var en trist og bekymret måned. Gismo, min kjære katt, ble bare sykere og sykere, og det endte med en stor og dyr operasjon for å fjerne kreftsvulst på leveren. Tror aldri jeg har vært så bekymret og lei meg noen gang. Fikk faktisk fri fra jobben, fordi jeg gråt så i telefonen til sjefen operasjonsdagen, at hun nok ikke turte noe annet enn å gi meg fri. Operasjonen gikk heldigvis veldig bra og pus ble mye bedre. Nå har han en diagnose i leveren, så helt frisk blir han aldri, men tross dette, han har lagt på seg og lever relativt bra. Fine pusen min!

April:

Påske, husker jeg av denne mnd. Og ikke mer enn at det var revyfest igjen, hos meg. Morro det og. Dessuten så møtte jeg kokken igjen, og ble seriøst litt nysgjerrig på den karen.

Mai:

Fiiiine måneden sin det. Elsker mai mnd. våren er på sitt fineste. Blåveis og hvitveis, bjørkeløv, syngende fulgler og syngende meg! 17. mai er vel min beste dag i hele året. Pus og jeg heiser flagget, ser barnetoget i byggefeltet og drar til byen for å se borgertoget. Blir så rørt av sånne dager at jeg støtt og stadig feller en tåre. Ja da Tenkebell, vet jeg er svært så slitsom den dagen, min turbofart sliter selv ut Tenkebell, og det tror jeg det skal mye til! Mai var og måneden Thenkebel klarte å få meg til å skrive til kokken, og det uten spesielt hell i beg. Ikke så rart kanskje, i og med jeg hadde feil tlf. nummer. Gatebil sesongen begynnte og i mai. Og som vanlig gikk jo det helt greit! Flott endte mnd. og, med Stutmyrafestival som "ruuula" i festsammenheng, Go Myra!

Juni:

Varmt! Oh yeah, det var den varmeste mnd. sommeren 2009. Og liker jeg det, ja! Sommer og sol, I like it! Festligheter var det og denne måneden, revyfest(igjen),bursdagsfest og St.hansfest blandt annet. Etter ett misslykket forsøk i mai med kontakt med kokken, fikk jeg endelig kontakt med han og jeg var strålende fornøyd, for nå ante jeg romantikk i luften.

Juli:

Var ferie og sommer. Skulle man ikke tro på været, for kun den første uka var relativt varm og resten helt bedrøvelig. Gatebil var vel først i ferien, og som vanlig gikk jo det fint. Så var det revytur til Hvalsommer, litt klining på den festen gitt...hvem...ingen kommentar, historie det der nå. Gøy var det jo! Kokken var veeeldig fremtredende, men tror du jeg fikk til noe date med han før slutten av mnd?? Men når daten kom var det en fin fin opplevelse. Vi hadde det koselig og praten gikk lett og ledig, dette virket da lovende....

August:

Siste sommermåned, som og regnet vekk! Været holdt seg imidlertid bra når jeg hadde min årlige sommerfest. En veldig hyggelig fest var det, ikke sant Tenkebell??!! Det jeg nok egentlig best husker er at det var hyggelige dater med kokken, som virkelig virket som starten på noe. Han var hjemme hos meg ett par dager og vi hadde det kjempekoselig med tur til verdens ende og Tønsberg brygge og god mat på kveldene. Lykken var imidlertid kortvarig, så slutten av måneden endte ikke fult så bra! Ikke at det hele ble avsluttet, det var bare veldig usikkert plutselig. Kokken fikk det man kaller litt kalde føtter. Ikke så veldig hyggelig opplevelse for å si det mildt, men kontakten var ikke avsluttet, ennå.....

September:

Ja, dette var vel måndeden da Kokken rett og slett brant seg på kokeplaten og derfor skvatt unna! Dett var dett for å si det sånn! Litt forvirrende var nå denne situasjonen, og mange spørsmålstegn surret i hodet mitt! Noe godt kom allikevel ut av det. Midt i verste vreden ble jeg "reddet" av en kjekk og mørk "armkrok" med uvisse hensikter. Dette gjorde livet plutselig litt interessant igjen. Litt forundret var jeg jo, og det med grunn vil jeg tro. Helt borte ble da kokken heller ikke, noe lunkent, men dog, litt kontakt forekommer. September ble vel og preget av revy, og det var nok like greit i forhold til situasjonen. Revy gjør at man ikke har tid og anledning til å tenke på noe som helst annet. Til og med venner (utenfor revyen) blir nedprioritert i denne tiden. Til dere som føler dere støtt: "Jeg glemmer dere ikke!"

Oktober:

Om mulig, ennå mer revy månded enn september. Kanskje ikke så rart, i og med det var premiere 16. oktober. Frem til 20. sept. var jeg vel å regne som ett spøkelse i forholdt til mine "kjære" utenfor gruppa. Dessuten så var det jo "bursdagsmåneden". Jeg fylte jo 35 år og det måtte jo selvfølgelig feires med brask og bram. Leid lokale og mange gode venner til god mat var oppskriften til en hyggelig feiring, noen uker forsinket pga., ja nettopp, revyen! Armkroken ble for alvor en armkrok, og hensiktene ble vel litt mer tydelige kanskje.... Frøken Klatremus ble nå i hvert fall noe mer nysgjerrig da. Kjekk og interessant han der altså! Hmmm...ikke helt bra egentlig.

November:

Ohy ohy ohy...en av hensiktene kom vel frem vil jeg tro, og "ford`n" ble sveiva i gang! Om det var full tenning ved første sveiv, er vel uvist, men forsøket var godkjent og bedre lykke ved en annen anledning! Ellers så var det stille på revyfronten nå, og det til Klatremus sin sorg! Derfor egentlig en stille måned. Nå ja, den hersens Rover`n min krevet sitt, og det gjordet til at bileieren ble 5000 kr fattigere. Og det sånn før jul da gitt! Hat over engelske biler og Eu-kontroller!

Desember:

O jul med din glede! Etter 17. mai, så kommer julen opp som en god nummer to av yndlingstider! Elsker simpelthenn adventstiden og det å pynte og stelle og stulle. Spesielt på utefronten vil jeg si. "Landingsplassen" kom på plass i år igjen, så det var godt Torp ikke tok feil! For lys i trærne har jeg, så det lyser godt opp i vintermørket! Lite armkrok på meg denne måndenden, men litt kjøring og litt festligheter ble det. Mange interessante og morsomme mennesker treffer jeg på min vei og morro er det. Revyvennene mine har blitt mer enn bare revy, de har på en måte havnet i klisteret mitt og slipper på en måte ikke unna ellers i året heller. Tenkebell har jeg god kontakt med, heldigvis, og julegaven fra henne kan friste de fleste vil jeg tro: En hel bok full av sjokoladekaker ol. Mulig det var ett hint fra hennes side....Tusen takk snupp! Månden ble avlsluttet med faktisk en hyggelig nyttårsaften med god mat, hyggelig venner og litt flørting....overraskende kveld egentlig. Ellers har jeg ikke noe spesielle nyttårsforsett, annet enn ett nytt prosjekt frøken Tenkebell har funnet på. Jeg sier bare en ting, følg med, for Klatremus skal gjøre ting hun ikke pleier..... GODT NYTT ÅR 2010!

Livet

2009-10-08T12:54:00.002+02:00

Livet blir ikke akkurat det man ønsker og tror det skal være bestandig, det har jeg smertelig erfaringer med. Kjærlighet er vel ett av de områdene jeg har opplevd mest skuffelse på, som og gjør meg sliten, oppgitt, frustrert og sårbar i perioder. Jeg skulle så gjerne hatt noen der! Noen å dele sorger, gleder og livets hverdag med! Det skal vist ikke være veldig lett i mitt liv. En "venn" sa til meg at: "Du har låst hjertet ditt, kanskje ikke bevist, men du må åpne det for å finne kjærligheten". Ja, det var det da. Hvordan åpner man et hjerte når man ikke er klar over at det faktisk er låst en gang! Hvordan finne en nøkkel som man ikke ante man skulle lete etter???

En ting er jeg faktisk glad for midt inne i all sorgen-jeg har en utrolig evne til å reise meg etter nederlagene, gang på gang. Jeg ligger ikke lenge i "søla" og gulper for å si det sånn! Og det er rart hvordan enkelte ting faktisk snur seg til det positive enkelte ganger. Kanskje ikke på den måten man tror og håper på, men dog...veldig positivt allikevel! En sånn erfaring har jeg gjort meg nå. En person kom plutselig, helt uten forvarsel og reddet meg ut av bunnløs sorg! Vel... ikke så ille, men allikevel. Humøret ble bedre, selvtilliten ble bedre, hjertet og kroppen ble straks litt gladere! Takk og lov for alle hankjønn som gir positiv oppmerksomhet uansett hva som er meningen. De vet ikke hvor reddende det noen ganger er!

Revy

2009-09-27T11:09:00.001+02:00

Jeg har tidligere nevnt jeg skal skrive litt om revyen. Yndlingssysselet nr 1 om dagen. For fire år siden, sorry fem(tiden flyr), ble jeg lurt inn i ei revygruppe i indre Vestfold. Nå har det seg slik at jeg alltid har drømt litt om å stå på en scene uten å ha turt, så var nok ikke den vanskligste å overtale nei! I så fall, etter først å ha begynnt med dette, var det på en måte gjort, og du skal nok slite for å få meg vekk fra scenen igjen.

Etter å ha vært to år i Høyjord, begynnte vi med ei revygruppe her i Stokke. Endelig kom revyen til bygda og selvfølgelig ble jeg med. Faktisk endte jeg opp som nestleder og. Etter to år med den tittelen er jeg nå økt i gradene og for andre år på rad kan jeg tittuleres som revysjef. And I like it! Jeg elsker å føle meg litt viktig, styre med ting og administrere og fikse og trikse. Da er jeg i mitt ess! Faktisk er ikke det å stå på scenen så veldig viktig lenger, selv om jeg gjerne vil det og, men faktisk bare det å være tilknyttet en slik gruppe gjør meg glad og jeg føler at jeg tilhører noe og at jeg driver på med noe viktig. Ja, for kultur er viktig! Uten kultur dør bygda og bygdefølelsen ut. Skaper på en måte ett samhold, noe å forholde seg til.

Revygruppa mi betyr samhold. Ja, vi har blitt en gjeng som trives i selskapet til hverandre og vi er alle det vi kan kalle "oss selv". Vi kan drite oss loddrett ut uten at noene rynker på brynene av den grunn. Noe av det jeg setter så stor pris på er det at man kan klemme hverandre, uten at det føles kleint, uten at det blir sett rart på og uten at noen reagere med missnøye. Alle klemmer på alle, masserer hverandre, stryker på hverandre, trøster hverandre, oppmuntrer hverandre og gir konstruktiv kritkk til hverandre. Det er så utrolig deilig å forholde seg til sånt, spesielt dersom man er litt glad i kontakt med mennesker og! Jeg føler det nærmest har blitt som en stor familie, revyfamilien min. Og jeg kan si at hjertet mitt nesten flommer over av stoltet og glede for alle i denne gruppa. Jeg blir rørt jeg, når noen gjør noe bra på scenen, spesielt dersom det er noe de har strevd med lenge. Skal se meg i sluttfasen før forestillingene, bandet har kommet på plass, scenen er klar, lyset er stilt, lyden er på og hele gruppa står å synger i ett fellesnummer! Jeg blir så til de grader stolt og sentimental over hva vi får til at jeg rett og slett står der og nyter hva jeg ser samtidig som jeg nok feller en tåre eller to. Nå er det snart tiden for sentimentaliteten. Det er under tre uker til premiere, nervene begynner å lade seg opp, jeg gledegruer meg, og jeg vet jeg snart kommer til å føle tårer av stolthet på min kinn, over gruppa, ja for Stokkes Revygruppe!

Hva gjør man??

2009-09-25T14:13:00.003+02:00

Hva gjør man når det ser ut som om livet driver å leker katt og mus med enn?? Akkurat nå virker det som livet virkelig driver å ha det veeeeldig morsomt på min bekostning. Kommer man seg et skritt frem, kan det virke som om man ikke så lenge etter faktisk faller opp til fem tilbake..... Ikke bare på ett område, nei faktisk på opp til flere! Hva gjør man egentlig galt for å fortjene slikt? Har jeg så dårlig karma at jeg faktisk skal slite ræva mi i årevis for å få til noe som helst?? Gang på gang har jeg følt jeg må trosse tornardoer etter tornadoer. Jeg kommer alltid levende igjennom, det skal sies, men for hver gang litt mer slitt i kantenen. Hvor langt skal det egentlig gå før man rett og slett ikke orker mer??

Oppdatering

2009-09-23T09:18:00.003+02:00

Som Tenkebell så fint sa det i en kommentar på et tidligere innlegg, så har jeg vært litt fraværende her på bloggen. Det er det forsåvidt flere grunner til, og jeg kan jo nevne at revyen nok er den største synderen her. Jeg er i full gang med høstens revyproduksjon og det MYE å styre med. Jeg har ordnet med salg av annonser(sponsorer), dvs. vi har fått noen til å selge for oss, så det slapp jeg. Disse annonsene skal derimot inn i et hefte som distribueres ut til hele bygdas postkasser i beg. av oktober. Inn i dette hefte skal det da inn en del materiell fra revygruppa i tillegg til annonsene, så det har jeg ordnet med da. Pluss logistering av prøver, generell informasjon til deltakere, sammarbeid med band, lyd og lys og regissør. Program skal og lages, pressemelding skal utsendes, regnskap skal oppdateres, deltakerlister til Frilynt skal oppdateres osv. osv. Er ikke noe hvilehjem for denne frøkna om dagen nei!

Ellers har jeg jo vært på dating fronten og i sommer. Det gikk jo veldig bra, så gikk det ikke fult så bra, men så gikk det jo greit igjen, men nå går det ikke så bra igjen. Jeg vet altså rett og slett ikke hvordan dette går. Dette syntes jeg egentlig er en veldig trist situasjon og jeg er ikke så veldig "happy" om dagen. Har derfor lagt hele greia på is og skal jeg smeltes opp, ja da er det opp til mannen å klare! Tenkebell: Litt ganning takk!

Dette er stort sett grunnene til at jeg ikke får skrevet så mye her om dagen, pluss at jeg faktisk prøver å være litt på jobb og. Skal prøve å holde dere litt mer oppdatert, men skulle det skorte, ja gå inn på stokkerevyen.com, kanskje det er litt mer oppdatert der.

Mitt liv i følge Dolly

2009-08-30T09:04:00.005+02:00

Pick your artist: Dolly Parton
Are you a male or female: “A tucht of a woman”
Describe yourself: “Dumb blond”
How do you feel? “Lonely Comin' Down"
Describe where you currently live: "Country road"
If you could go anywhere, where would you go? “If you go I`ll follow you”
Your favorite form of transportation: “White limozeen”
Your best friend is: “Jolene”
What’s the weather like: “Fog has lifted”
Favourite time of day: “It`s my time”
If your life was a TV show, what would it be called? “Love is like a butterfly”
What is life to you? “A real life”
Your current relationship: “Single woman”
Your fear: “Please don`t stop loving me”
What is the best advice you have to give? “Dreams do come true”
Thought for the day: “Those were the days”
How you would like to die: “Home for christmas”
Your soul’s present condition: “Runaway feelin'”
Your motto: “To know him is to love him”

Tenkebell ga meg altså denne utfordringen, som jeg faktisk tok, og gjorde etter beste evne! Kanskje Monique følger etter?
Elsker Dolly med den søte stemmen hennes, og dama er et unikum når det gjelder å skrive tekster har jeg merket. Ikke mer en over 100 album gitt. Mye å lete i gjennom ja. Fine Dolly!

Nav

2009-08-25T10:56:00.006+02:00

Jeg irriterert meg over Nav!
Kanskje litt dårlig gjort av meg å si noe sånt,og i og med jeg jobber i en statlig bedrift, siden jeg har jobbet i Nav Arbeid og trygd og at min nåværende jobb faktisk har vært en del av Nav frem til nyttår!

Men dog, Nav klarer ikke å skjønne hvilke arbeidsområder som skal til de, og hvilke som vi skal ha. Det fører til at ufatelig mange telefoner blir satt feil til oss, fordi de TROR at området er vårt. Som igjen fører til sinte, frustrerte og lite hyggelige kunder. Sånn jeg har tolket det, så tror jeg at bare de hører ett ord som kan innebefatte oss, så skyver de det raskt videre, uten å spørre kunden videre!

Nå er det og sånn at jeg faktisk syntes litt synd på Nav og. De er innunder ett enormt press i og med at hele organisasjonen har vært under en stor omstrukturering. De har og mistet mye av kompetansen sin fra trydesiden i og med at kompetansen er flyttet til andre områder i etaten. I og med at ting går veldig fort i denne omleggingen, blir og opplæringen nedprioritert, noe som er utrolig feil prioritering slik jeg ser det. Dette skaper igjen stor usikkerhet for de ansatte, som jobber "ræva" av seg for å få unna arbeidsmasser som de egentlig ikke har peiling på hvordan skal gjøres!

Så derfor selv om jeg irriterer meg grønn over alle feilhenvendlesene fra Nav, har jeg og en viss forståelse og tolmodighet med de som jobber der. Derimot de folkevalgte som har besluttet denne omleggingen: "SKAM dere!"

Spending my time

2009-08-23T18:21:00.005+02:00

Hva kan vel være bedre enn å synge etter "Spending my time" av "Roxette i duett med ett fremragende selskap oppover bakkene til Holmenkollåsen??? Sikkert mye, men akkurat nå finner jeg ikke mye som kan slå den hyggelige, koselige og litt søte sangopplevelsen! Fine sangen og fine mannen.....

Stresse ned og ta det rolig

2009-08-23T17:52:00.006+02:00

Nå er deg oppe og avgjort! Frøken Klatremus har nå bestemt seg for å stresse fullstendig ned, roe ned tempoet minst 10 hakk, skru ned alle forventninger og ta ting som det kommer. "Go with the flow" på en måte! Så nå er det ferdig med nevrotiker Klatremus og inn med rolige, sindige, tolmodige og positive frøken Klatremus. Mulig jeg trenger litt hjelp til å bli minnet på akkurat disse ordene sånn innemellom men.....

Søvnløshet

2009-08-10T05:05:00.003+02:00

Klatremus er frustrert! Jeg får nemlig ikke sove. La meg kl. 00 og har vridd meg siden! Utrolig irriterernde og jeg blir desperat der jeg ser klokka bare nærmer seg med stormskritt at alarmen hyler og går. Første arbeidsdag etter ferien nærmer seg, og jeg FÅR IKKE SOVE! Så her sitter jeg da, mens avisbudet kjører forbi med ferske aviser, og det begynner så smått og lysne. Ser ut som om været mitt er som humøret mitt og, det regner nemlig, ikke akkurat noe sjokk om dagen det!

Mulig jeg stresser meg opp unødvendig her, men dog, skaden er ihvertfall skjedd i natt, tankene mine gjør meg søvnløs og desperat. Jeg blir redd, jeg blir engstelig, jeg blir stressa, jeg blir forvirra og jeg blir lei meg. Det er nesten så jeg kjenner tårene presse på der jeg ligger og vrir meg. Jeg blir så redd for å bli såret - igjen, jeg blir så engstelig - "har det skjedd noe?", jeg blir stressa fordi jeg venter, jeg blir forvirra fordi jeg var overbevist om at dette var så bra, også lurer jeg på om jeg da kunne ta så feil?! Og alt dette gjør meg utrolig lei meg og får meg til å tenke alle disse destruktive tanker.

Inne mellom kommer de positive tankene, som igjen får meg til å lure på om jeg lurer meg selv med positiv tenkning eller om det er noe i de?! Hvor blir det av magefølelsen mon tro? Magefølelsen min sa jo dette var bra, dette gikk veien og nå er det min tur til å leve "livet". Ja det er nok bare jeg som stresser meg opp, jeg får nok gode svar og positive nyheter når morgenen går til dag. Jeg må da kunne stole på magefølelsen for en gangs skyld! Dette blir KJEMPE bra, jeg er POSITIV, og trøttheten fordunster bort i løpet av morgenen. God mandag!

Om å "lure" seg selv...

2009-07-29T18:32:00.009+02:00

Ferie er vanligvis ganske deilig. Og sommerferie forbinder jeg med sol, strandliv, bading, hyggelig selskap og litt festing. Det er lite sol om dagen og derfor dårlig med strandliv og bading. Derfor er jeg faktisk litt snurt og i beita for aktivitetssysler. Er faktisk så ille at jeg vurderer og ta en dag på jobb eller to!

I beita for å bli aktivisert er det tankene som blir stimulert og dermed får jeg mye rare ting for meg. Nå ja, rare og rare, egentlig ganske så vanlig å få lyst til å dra på konserter og sånt. Derimot når bakgrunnen til lystene er en annen enn å nyte musikken, ja da stiller ting seg litt andeledes!

Jeg hadde plutselig "veeeeldig" lyst til å dra på Madonna konsert. Hun er jo i Oslo om dagen og dama er jo ett 80`tallsikon og kunne vært artig å oppleve for en "gammel" Madonna fan! Ja, jeg hadde lyst i utgangspunktet, stemmer det, men oppdaget at det faktisk var en annen lyst som egentlig var sterkere!

Oslo, ja hva er det som er så spennende i Oslo om dagen da tro?? Jo da, Kokken selvfølgelig. Er jo pga. han jeg plutselig fikk kjeeempe lyst til å dra på konsert. Kunne jo hende jeg kunne fått inn et møte med han når jeg "tilfeldigvis" var i Oslo liksom!

Hmmm....kom heldigvis til fornuft og fant ut at Kokken kan jeg da møte mange mange andre ganger i fremtiden. Så å være så desperat og finne på "dårlige" unnskyldninger, ja det sparer jeg til en annen gang. Dermed så sparte jeg og 840 kr - minst, slapp å utsette meg for mulig smitte av plagsom "svineinfluensa", og jaggu så slapp jeg å lyve for meg selv og! Kokken får jeg da møtte snart allikevel. Det gleder jeg meg stort til, og kan nesten ikke vente til anledningen byr seg! Dette er fin tålmodighets trening ja, hurra for det!

Hadde forøvrig en kjempe fin date i Oslo med han på lørdag. Jeg koste meg masse og sparer ordene om daten til en annen anledning, men tre ord kan jeg gi: Fine, fine Kokken!

Klatremus er litt stressa ja!

2009-07-25T01:18:00.003+02:00

Litt stressa jeg?! Helstressa her vel en bedre beskrivelse vil jeg tro! Klatremus skal nemlig på date, nja vet nesten ikke om det kan kalles date en gang jeg, ikke så inne i "den" verdenen! Nå ja, møte kokken på en kaffe eller noe i "tigerstaden" skal jeg nå uansett, og jeg er STRESSA! Hjelp! Hva har jeg begitt meg ut på? Er jo ikke vant til sånn date greier jeg, og attpåtil i Oslo! Bare kjøringa inn ditt, får meg til å svette i vinkel. Så skal jeg jaggu meg treffe en "kar" og. Nei nå står ikke verden te påske.

Hodet mitt svirrer rundt med spørsmål som: Hva skal jeg ha på meg(sist møte med kokken måtte jeg sende msn bilde av to antrekk til Tenkebell , for å spørre henne om råd, det funket som smør!), hva skal jeg si, blir det "kleint", blir det hyggelig, blir det koselig, blir det morsomt, har vi noe å prate om, kommer jeg til å prate for mye og si mye rart og teite ting, og kommer han i det hele tatt til å like meg og ville treffe meg igjen?

Uff, slitsomt dette her faktisk! Skulle nesten ønsket jeg kunne "drekki" meg shitings, men sånt gjør jo ikke Klatremus, så da må man bare fortsette å være snill jente og "stå te"!

Det er jo ganske spennendes og da! Og det sitrer egentlig i hele meg og jeg har bare lyst til å danse og smile hele tiden. Er jo ett etterlengtet møte dette her, og jeg regner faktisk med at det blir et fantastisk møte med mange smil, wish me luck.........

Er jeg gal?!

2009-07-22T20:23:00.010+02:00

Ja jeg tror jeg begynner å bli gal, i hvert fall ikke langt unna! Vil tro jeg er totalt i ubalanse. Vektskålen mine er det man kan kalle ute i hardt vær! Og hvorfor det tro? Jo pga. en av det andre kjønn selvfølgelig. Kan det være noe annen grunn?!

Jeg har vel ikke direkte hatt hell med mine relasjoner til den manlige gruppen. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at jeg har hatt jæ.... uflaks for å si det sånn. Derimot så hadde jeg virkelig trua nå. Ja, jeg hadde det! Nå er jeg mer usikker igrunn. Er det noe jeg fortsatt bør ha trua på, eller er det bare å glemme det? Noen sier vent, andre sier ikke vent. Har hørt han er beskjeden, men hvor god grunn til å vente er det? Og hvor lenge skal man egentlig godta å vente med beskjedene menn? Han virket interessert i ett møte, har det kanskje gått bort med avstand og tid? Er det kanskje jeg som bør pushe mer på, var jo tross alt jeg som tok kontakt i første omgang. Hadde han vært interessert så burde han vel kanskje tatt mer kontakt, eller er han for sjenert og tørr ikke? Sånt surrer og går i hodet mitt hele tiden, og ja jeg klikker snart!

Jeg orker ikke, jeg vil ikke og jeg er liv redd for negative svar og utfall. Er så utrolig redd for å bli skuffet og utrolig lei av den følelsen, lei av nederlagene og lei av å føle meg totalt mislykket med det motsatte kjønn! Jeg hadde trua, mer enn jeg har hatt på maaaaange år, til tross for bare små møter. Trodde jo på flere møter jeg. Og hva gjør jeg så med det nå? Jeg prøver vel litt til på den positive siden da kanskje, og får si til meg selv: JA DA JEG HAR TRUA, VENTER JEG, i hvert fall litt til! Sukk......
_____________________________________________________________________
Ny info:
Klokken er nå 00:50, og Klatremus er meget meget mer fornøyd med tilværelsen. Rart hvor fort ting kan endres gitt....Hjalp å få ut litt vrede og jammer, fått vekk all shiten på en måte!

Kjærlig velkomst

2009-07-17T13:42:00.007+02:00

Som dere tidligere har fått med dere, regner jeg med, var jeg sist helg på Gatebil og jobbet. Det innebar at min kjære samboer og beste venn Gismo, dvs. pus, var alene hjemme, ensom og forlatt! Nå har jeg en fremragende "dyrepasser" i min kjære mormor, så helt ensom var han ikke. Hun sitter nemlig da med han en halvtimes tid, i tillgg til foring, før hun trasker hjem igjen. Snille mormoren min!

Derimot fikk jeg tydelig indikasjon fra "Gismo" om at jeg var savnet, og at jeg var ønsket tilbake igjen når jeg da sent søndag kveld kom til hjemlige trakter. Han var selvfølgelig svært så hyggelig og kjelen når jeg da kom hjem, men tok seg allikevel den friheten til å dra ut med venner(eller noe) ikke så lenge etter min hjemkomst. Forsåvidt greit siden jeg, utslitt som jeg var, kolapset over sengen nesten umiddelbart. Velkomsten fra min kjære fikk jeg føle mer på da jeg kl. 05.15 bråvåknet av mjauing, kurring, knøing og skråling(klarer ikke å beskrive lydene bedre).

Jeg lukket i ørska opp ett øye og fikk en 4,5 kg`s svart katt opp i sengen, som så slipper ett eller annet ned ved siden av min pute! Og hva ser jeg der? Jo en DØD mus!!!!!!!!! "Hversågod mamma, her har du velkomstpresangen din, har jeg ikke vært flink?!" Flink pus, ehe, veldig flink pus ja!Veeeeel fult så kjempe "happy" og fornøyd må jeg inrømme at jeg ikke ble. En død mus i min seng kl. 05.15 er ikke å foretrekke. Men dog, jeg skjønte jo at jeg hadde vært savnet og at en død mus nok var den beste gaven Gismo kunne tenke seg å få selv, så...ja ja, jeg takker og bukker og skrøt vilt og uhemmet av en utrolig stolt katt, etter selv å ha hentet kost og feiebrett og kastet ut musa til måkene. Velbekomme sier nå jeg. Og Gismo: "Gi meg heller en "nuss" neste gang da du!"

Venner

2009-07-17T10:33:00.006+02:00

Venner er for meg VELDIG viktig! Jeg er en sosial person og også en singel frøken, så derfor blir venner og bekjente noe av det viktigste i mitt liv.

Jeg har en relativ stor omgangskrets, men veldig nære venner har jeg ikke så veldig mange av. Kanskje noen som stusser over akkurat det, men for meg er forskjellen på nære venner og kun bekjente relativ liten egentlig. Venner er selvfølgelig de man betror seg til og stoler 100 % på, og kan ha i nærheten i årevis, også selv om man kanskje ikke omgås daglig eller ukentlig. De er der liksom uansett. Bekjente er de man omgås i perioder og har det morro og trivelig sammen med, men som kanskje forsvinner ut av livet like fort som de kom inn. Bekjente kan og være kollegaer, arb.relasjoner eller fritidsrelasjoner. Uansett om de er nære venner eller bekjente, så er jeg utrolig glad i mine relasjoner uansett. Jeg finner alltid noe fasinerende ved alle personer jeg møter og respekterer alle på lik linje. Derfor ikke store forskjellen egentlig på disse to kategoriene.

Noen kalle meg kanskje naiv og/eller dumsnill men det er faktisk noe jeg da vil leve med. Jeg elsker å gjøre mennesker glade og kan jeg gi dem litt av min overflod av omsorg, så er jeg utrolig fornøyd med det. Derfor kan jeg og bli veldig såret når noen behandler meg urettferdig, er ufin mot meg eller viser tydelig at de ikke respekterer meg. Jeg er derimot ikke dum, og selv om alle uansett får en plass i hjertet mitt, kan personer som sårer meg på en eller annen måte, nok bli holdt litt på avstand i fremtiden. Og det er det nok ikke alltid man merker heller.

En ting jeg syntes er sårende og som gjør at jeg blir lei meg, er når venner ikke skjønner hva jeg mener. Ja, jeg kan være litt utydelig og snakke før jeg tenker, som gjør at noe kan komme litt feil ut. Det er derimot aldri vondt ment og jeg anbefaler venner som stusser litt over mine uttaleser om å spørre en ekstra gang før de "arresterer" meg. Er man gode venner, så tar jeg det som en selvfølge at det går ann å si i fra! Jeg tåler det meste i så måte!

Såret blir jeg og når venner tråkker på mine følelser. Har flere ganger opplevd at jeg er følelsesmessig knyttet til en av det andre kjønn. Helt plutselig har ei av mine venninner og plutselig fattet interesse for vedkommende, og har da blitt sammen med personen i samme periode. Dette da bak min rygg, med lyving og unnvikelser i forkant. Mange hadde kanskje da kuttet kontakt med vedkommende, men jeg er av den oppfatning at venner er viktigere enn menn i det lengre løp, og velger derfor å tilgi mine venner. Egentlig så er det ikke selve situasjonen som sårer meg mest, men det at de lyver og at ting skjer i det skjulte. Jeg nevner igjen: Vær så snill og prat med meg når ting skjer! Jeg er da ganske så enkel å snakke med!

Syntes det var på sin plass å komme med en liten blogg om akkurat kategorien venner og hvordan jeg ser på det. Senere skal jeg skrive om et utvalg av mine nærmeste venner, både på godt og vondt, gamle eller nye, om de er eller ikke er venner i dag. Jeg sier avsluttningsvis: "Vær så snill å plei dine venner, ta vare på dem og gi dem den respekten de fortjener.

Hvalsommer 5

2009-07-17T09:19:00.008+02:00

Onsdag var en fabelaktig dag og kveld!
Det var onsdag, sommer, fri dagen etter og duket for Sandefjord tur med revygruppa og dertil forestillingen Hvalsommer 5. Forventningene var store, været ble strålende og humøret var på topp!

Vi dro en gjeng med toget for å vandre ned til Sandefjord brygge og på Kokeriet for en liten matbit. Der spiste vi litt og drakk litt deilig leskende drikke før vi inntok Bakgården for følende revy. Det som er litt spesielt med denne revyforestillingen er at vi nesten har hele produksjonsstaben vår med. Dvs. instruktøren vår, musikkansvarlig og keyboordisten, bassisten og lydmesteren vår. Til og med vårt tråløse mikrofonsystem og to av lyskasterne våre var med! Det betydde egentlig at vi var programforpliktet til å delta her. Og var vi lei oss for det? Absolutt ikke. Revyen var fremragende. Bra musikk, bra sangere, bra sketsjer, bra skuespillere, lyden var topp, og gjesteartisten Åsleik Engmark var strålende. Mobbet Stokke og da oss han siste, men det var fremragende utført og på en utrolig morsom måte. Vi var alle storførnøyde med forestillingen. Etter forestilling var det og allsang med revyartistene og fire av servitørene. Og det skal jeg si deg ble livlig! Alle havnet på bordene og sang med for full hals. Kjempe morsomt og Hvalsommer 5 i Bakgården kan anbefalles på det sterkeste!

Vi i revygruppa var alle i stor form etter morsomhetene og fortsatte festen på et annet utested etter forestillingen. Deretter tok en del av oss taxi hjem til meg for ett lite nachspiel. Skulle egentlig synet litt singstar, men fikk det ikke installert på tv`n min, så det ble fjordårets revy istede. Vi blir jo aldri lei den heller vi. Stakkar TinTin, han må jo bli lei av å se den, da han ikke selv var deltaker da. Han er jo tross alt fra Re og ny i revygruppa. Er godt det snart blir en ny revy å slite ut tenker jeg!

En ting vil jeg si om revygruppa vår: Vi har det utrolig morsom sammen og har blitt en KJEMPE fin gjeng som JEG er UTROLIG stolt og ufatelig glad i. HERRE GUD JEG ELSKER DERE! Og JA jeg gleder meg til høstens sesong.

Sommer og ferietid

2009-07-17T08:56:00.004+02:00

Da er det snart ferietid for Klatremus. Ja forsåvidt, har jo hatt en uke ferie fra før, som jeg da benyttet til Gatebil, men det telles liksom ikke. Jeg jobbet jo tross alt! Nå derimot er det tre uker sammenhengende ferie, og det skal bli deilig nå merker jeg! Så da er det bare å håpe på sommer, sol og varme.

Har egentlig ikke noen spesielle planer for ferien. Vestfold er jo å regne for det beste feriestedet om sommeren, så hvorfor dra avgårde?! Muligheten er muligens at jeg får surret meg på hytta en tur. Har jo ikke vært der på tre år og savner stedet. Dessuten skal jeg til Oslo i løpet av kort tid håper jeg! På badetur, så jeg satser VIRKELIG på fint vær fremover! Ellers blir det late dager i hjemlige trakter med bading, soling, venner og rekreasjon for kropp og sjel!

Derfor sender jeg over en bestilling til alle gudene, det være seg: Gud, Allha, Budda, Tor og Odin osv osv: "Hver så snill og gi oss her på Østlandet strålende sol og varmt vær i tre uker fremover. Amen!

Tålmodighet

2009-07-15T10:12:00.010+02:00

Mange syntes nok jeg kan virke tolmodig. Selv syntes jeg IKKE det! Allikevel kan jeg skjønne arrgumentasjonen her. På enkelte områder kan jeg være usedvanlig tålmodig og kan styre med ting i det uendelige. Ett eksempel er vedr. juletrebelysninga mi(ja da, det er litt sært!). Med de kan jeg sitte i timesvis å fikle, helt til jeg får fikset pærer, knuter og andre ting som gir krøll. Det går vel mer på staheten min tenker jeg.
På telefonen på jobb, er jeg til et nivå ganske tålmodig, men jeg tror kundene merker når jeg ikke er med lenger!

Derimot når det gjelder det motsatte kjønn, da finnes jeg ikke tålmodig i det hele tatt. Dvs. når jeg har funnet ut at jeg "skal gå for det", ja da skulle ting egentlig ha skjedd i går! Jeg kan derfor bli frustrert, stressa, få vondt i magen og være totalt i ubalanse. Jeg blir helt i vilrede, vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal gå frem. Kort og godt usikker! Og det er nok her jeg er akkurat nå! Usikker om jeg skal skrive melding, "mase" om møte, er han i det hele tatt noe som helst interessert, han skriver jo mld. men hva mener han med det han skriver, analyse på høyeste niva, skal jeg droppe hele greia, skal jeg se etter andre, nei det går jo ikke i tillfelle det kan bli noe osv osv. Hadde man sett inne i hode mitt nå så hadde det vært verre kaos enn i rushtraffikken i Oslo om dagen. Og for ikke snakke om "vektskålene" mine som vingler hit og dit! (Jeg er tross alt født i stjernetegnet vekt) Slitsomt? JA! Og hva skal man så gjøre? Ja, det var det da, helt i uvissheten om det og jeg. Da blir det vel sånn en stund fremover til da tenker jeg, til man får mer klarhet i ting eller glemmer hele greia! Er det noen som kan lobotomere meg? Please?!

Matmor rapporterer-søndag

2009-07-12T13:59:00.002+02:00

Jippi! Det er søndag, og søndag betyr avreisedag fra Gatebil. Det gjør ingenting nå merker jeg. Snart tomme for mat og har ryddet sammen det meste. Bare siste rest av rydding igjen. Kanskje jeg kommer meg tidlig hjem i dag?! Nesten så jeg vil vente litt faktisk. Kokken jobber tidligvakt, men er nok kanskje ikke ferdig før i 19 tiden, så dersom jeg vil møte ham, så bør jeg kanskje ta det rolig på min hjemreise!

Alt i alt har Gatebil gått greit denne gangen og. Er selvfølgelig noen småproblemer som oppstår og noen branner som må slukkes, men det er kanskje noe man må regne med. Mulig jeg må diskutere nye ordninger/løsninge her på bruket med lille sjefen i løpet av vinteren. Eller kanskje jeg faktisk ikke er med neste år, hvem vet! Selv tørr jeg ikke si noe selv, da jeg vel har sagt "det er siste året" ett par tre år nå. Derimot at det skal noe som frister meg ganske mye for å fortsette, ja det er helt klart.

Føler egentlig at det er på tide og takke for meg med denne situasjonsrapporten fra Gatebil. Nå er det snart siste time og kantina slukker lys og stenger for denne gang. Velkommen tilbake til Klatremus på ville veier når hun igjen er på hjemlige trakter!

Matmor rapporterer-lørdag - natt faktisk

2009-07-12T01:29:00.002+02:00

Ja så er natten over oss og snart er Gatebil festival 2009 ved sin slutt. Kun søndag igjen nå, og for min del kun kosedag siden vi ikke smører baguetter og lager middag. Det eneste vi gjør er å rydde, få spist opp alle restene og steke vafler(ja Tenkerbell jeg vet du blir misunnelig nå). Og kl .17(el helst tidligere) så tar jeg snippesken på ryggen og tar rakeste vegen hjem!

Har vært en hektisk dag. Masse folk og bekymringer om for lite mat. Måtte krype til korset og gå på Kiwi for å kjøpe inn mer pølser og pålegg. Litt mer å gå på nå, i tilfelle liksom! Middagen gikk bra, men da det var tomt for kjøtt, måtte man til med reservelageret og stresse i vei med komfyr og turbo salat skjering! Phu...så ble da den brannen slukket, og alle ble mette og fornøyde.

Kusina til Snuppesnella, som forøvrig har vært syke hele helgen av kyssesyke(?!), måtte dra inn årene og bli kjørt til Hamar for å ta toget til Porsgrunn. Snuppesnella var nå såpass bekymret så hun ba egentlig på sine knær om å få kjøre henne hjem og dermed avslutte helgen. Men natzi Matmor sa strengt NEI, og dermed fant vi på en nesten like bra løsning. Tror det var like greit at hun kom seg hjemover stakkar, for hun var IKKE bra ass!

Jeg har vært ordentlig slem her i kveld. Snuppesnella var på biltur og dermed dro Matmor på aftertracken på VIP avdelingen for å kjenne på livet! Og ikke nok med det, hun låste tilogmed kantina kl. 22.30 når det egentlig ikke skal stenges før kl 24. Nå har du blitt sløv Matmor! Eier ikke dårlig samvittighet for låsingen i det hele tatt jeg og skulle man ha noe som helst mat igjen til frokost var det like greit å låse. Dessuten fikk jeg "tommelen opp" av både store og lille sjefen, så da så!

Aftertracken var som den pleier den. Dårlig babe show med halvgreie damer som åler seg rundt uten noe rytme. Nå var jeg litt stygg. De har da litt rytme da! Var et dame band som spilte coverlåter og et annet band, Farbror Flêsk fra Sverige. Når sistnevnte gikk på scenen var imidlertid regnet kommet for fult og Snuppesnella(som hadde kommet i retur) og Matmor tok bena fatt over banen og inn for å finne Ole Lukkøye. Matmor er imidlertid ganske så fornøyd med tilværelsen! Hun fikk nemlig melding av Kokken og smiler fra øre til øre! Koselig og overraskende at han skrev sånn helt plutselig. Han ville bare høre hvordan det sto til! Såååååå koselig, sukk! Og jobber han ikke når jeg kjører forbi tigerstaden i morgen ettermiddag/kveld, ja da er det muligheter for ett lite møte...men først skal Ole lukkøye kaste sovestøvet sitt over trøtte og slitne kropper og lulle de inn i søte, romantiske, fine og vakre drømmer. God natt verden, en hilsen fra en sliten men fornøyd Klatremus!

Matmor rapporterer-lørdag

2009-07-11T13:25:00.003+02:00

Jeg HATER kaffekoking! Makan og de drikker kaffe her i helgen da! Gjør jo ikke annet enn å få vann i den kokeren og heller over på kanne jo! Og ikke nok med de, de spiser pølser her som om de ikke har spist noe siden krigen! Grrrrr....må de spise opp alle MINE pølser før søndag ettermiddag da! Dette var litt frustrasjon fra Matmor, men ellers går det greit. Mye folk inne her stort sett hele tiden så blir litt ør i hodet.

Baguettsmøringa gikk som en drøm. Rekord tidsmessig i dag. Var ferdig med 380 x2 kl 11.30. Ikke dårlig det! Flinke hjelperne mine!
I dag er det grilling, og når grillinga er over så er alt bare fryd og gammen. Da er det nesten så man er ferdige her og det er bare plakekjøring igjen. Rydding og spising av rester!

Nå skal jeg til å fylle brus i kjøleskapene. Begynner å bli slunkent i de nå. Snuppesnella og kusina har på en måte forduftet nå virker det som, da får Matmor fikse selv. Så blir det vel noe mer kaffekoking da, før vi setter igang med salaten og ordner til mædda`n.

Matmor rapporterer-fredag del 2

2009-07-10T22:25:00.003+02:00

Jeg er sliten! Og det på en fredag, er jo fortsatt heeeele lørdagen igjen! Dårlig vær og derfor myyye folk inne gjør at Matmor er en smule redusert. Ønsket er å dra på aftertracken, men vi får se hva som skjer. Er en kveld i morgen og, så kanskje vi får mer energi da.

Dagen har forsåvidt godt greit. Gått jæv... mye pølser, så er litt bekymret for om vi går tom litt for tidlig. Det til tross for at jeg bestillte ekstra for å ha på september dagen! 73 kg da gitt, over halvparten er allerde spist opp. Ja ja, ordner seg det og på et vis.Baguettene har vi en del av igjen og nok middag ble det og.

Har lekt litt natzikantine dame i dag da. "Hengt opp lapper på kjøleskapet hvor det står: Drikk opp når du tar en flaske. Vi betaler faktisk for det" Funker det? Mulig, ikke så mye svinn til nå faktisk. He he, koser meg med å være litt streng da. Tok noen damer i synden og, kooooooote meg! Små gleder er store gleder sier nå jeg!

Nå ligger jentene mine her og snorker. Mulig jeg burde ta å slækken litt selv her. Er ikke så mye igjen å ordne nå før vi kan ta refrenget alle mann. Og kanskje jeg kan få drømt meg bort litt igjen.....

Matmor rapporterer-fredag

2009-07-10T12:28:00.003+02:00

Da er det fredag og været er ikke det beste. Overskyet og litt regn! Vi håper "Gud" kan stenge dusjen sin snart. Jo kaldere og mer regn, jo flere folk inne i kantina mi, og det vil vi jo ikke ha noe av. Da blir det mye kjedespising, og det går ut over planlegginga mi. Kan jo risikere og bli tom før søndag, og det er IKKE bra! Elles har vi blitt ferdig med baguettsmøringa, rekordtidlig til fredag å være. Så hadde jeg fire gode hjelpere her og. Som sjefen sa: "Ikke så rart det går bra med fire negersnupper da" Litt diskriminerende kanskje, og ikke er de så veldig mørkhudede heller. Fordelen var at det gikk kjempe fort og jeg fikk gjort andre ting uten så mye stress, og da blir matmor fornøyd. Til og med mye søling gikk greit i dag, ikke noe problem, vi bare tørker opp! Dessuten så skal jeg være den første til å innrømme at jeg er utrolig lei av baguettsmøring etter 6-8 år, så kan jeg slippe, så gjør jeg heller alt mulig ellers.

Nå er det en stille periode her, før middag. Kjøleskap er fylt opp og vi rydder i ny og ne. Derfor har jeg gitt hjelperne mine litt fri, så nå ligger Snuppesnella og kusina på samme madrass og slapper av(sover?), mens jeg skriver litt her. Upps...nå hyler de etter pølser her, så får vel gjøre et arbeidsslag. Ønsker meg en pølsekoker til her!

Matmor rapporterer- torsdag del 2

2009-07-09T20:46:00.002+02:00

Da er middagen ferdig og dvs. at dagen snart er over for vår del. Nå går vi egentlig bare å venter på at klokka skal bli 24 slik at vi kan få stengt og lagt oss! Har akkurat drevet med morsinstinkt tendenser og sendt kusina inn til saniteten. Hun har nemlig mest sansynlig kyssesyke og jeg ble ett øyeblikk engstlig for smittefaren her! Vi jobber da tross alt med mat! I følge de lærde sykepleierne var det ikke fare på ferde, så lenge man ikke delte flaske og ei heller kysset(kanskje ikke så stor fare for det siste!). Over til middagen igjen. Den gikk strålende, ikke noe problemer av noe slag. Nok mat og til tiden. Det er luksus det! På menyen sto forøvrig lasagne, meget god og faktisk.
Snuppesnella drive nå med karikaturtegning av sjefen her, ligner faktisk litt og. Så hva skal vi da bedrive tiden med frem til vi kan lukke øynene? Ikke noe som skjer på aftertracken heller. Apropo! Alex Roosen kommer som konfransier. Har alltid hatt sansen for den karen og gleder meg stort til å hilse på den gale mannen personlig. Noen fordeler har man da som Gatebil ansatt og, vip tilgang feks!

Matmor rapporterer- torsdag

2009-07-09T15:33:00.006+02:00

Tenkte jeg faktisk skulle prøve å være litt flittig i forhold til bloggen denne helgen. Derfor hadde jeg tenkt til å få til en oppdatering her fra Gatebil. Dvs. ikke så mye fra selve treffet, men fra mitt ståsted, dvs. personalkantina der jeg er ansvarlig. Jeg er altså ikke bare "Klatremus", men her er jeg faktisk mer "Matmor" og server 150-200 sultne og desperate crew til hvert måltid. Det kan være litt av en utfordring skal jeg si dere, men dog det går stort sett bra bestandig.

Altså det er torsdag og jeg kom i går ettermiddag med fullastet bil og litt sliten etter 3,5 timer i bilen. Fikk rigga konferanserommet slik at det blir en kantine(noe liknende i hvert fall) og fikk bært inn det jeg hadde i bilen. Jeg kan nevne: 12 kg potetsalat, 20 kg ost, 24 kg lasagne, 20 kg karbonade, kjøkkenutstyr, seng og egen koffert. Var ikke plass til mye mer i Rover`n nei! For en gangs skyld hadde kjøleskapene fra Coca Cola kommet og de rigga sjefen opp, hurra! Problemet var bare: Hvor er brusen? Ja ja, den kommer i morgen(torsdag), det samme med varene fra Gilde. No problem, vant til forsinkelser og det hele starter jo ikke ordentlig før torsdag allikevel. Mat for dagen var pizza bestillt fra Peppes i Elverum, så vi ble mette og gode alle mann. Kiwi hadde jeg og fått hentet varer fra, så de ble rigget inn i kjøleskapene(ikke si det til Cola da, får ikke lov til å legge mat der egentlig, så det gjør vi jo egentlig ikke!) innemellom pizzabitene. Skal si jeg har blitt flink til loggistikken med de kjøleskapene, ikke mange som får sååå mye inn i et skap vil jeg tro. Så etter en relativt rolig kveld, la jeg meg til å sove sånn i 24 tiden og sovnet raskt til tross for kjøleskapdur(skramling) og fine tanker om en spesiell en....

Torsdag kom med overskyet men oppholdsvær. Torsdag ga også de første problemene. Tror du ikke jeg plutselig fikk 50 ekstra i kosten?! Jo da, 30 fra forsvaret som egentlig ikke skulle i losjien før fredag og 20 stk fra Vålerbanen.(kantina deres var jo ikke i drift, hvor har det blitt av den Norske matpakka spørr nå jeg!) Sukk, ikke noe å gjøre med det nå i dag, men ordner det med morgendagen ihvertfall. Ett annet problem er folien til innpakking av baguettene som ikke har kommet med fra Rudskogen! Så da er det å hive seg rundt etter kriseløsning(Bjørn må kjøre til Hamar for å kjøpe ekstra), så nok en brann må slukkes! Brusen er jo og et problem. Kontoret har liksom dealet til seg brusen denne gangen og det gjør til at vi faktisk ikke ennå, dvs. kl 16 torsdag, ikke har mottat vår brus, MAKAN vi blir dehydrert her snart! Sånn går det når matmor ikke fikser selv, grrrrrrr!

Noe positivt har jo skjedd, jeg har faktisk nok hjelp, mer enn nok faktisk, for the first time, JIPPI! Og i tillegg til min faste medhjelper "Snuppesnella" har jeg fått kusina hennes på kjøpet, pluss to lokale fra Våler. Baguettsmøringa kommer til å gå som en drøm! Snuppesnella og kusina kom faktisk nå i formiddag og hjelper 1 har smørt mesteparten av baguettene. Flinke hjelper 1! Og må er Bjørnen på vei hit med folien, så nå beg. det å likne noe her. Jentene er og igang med salatlaging, så nå mangler bare brusen! Kongsrud! Hvor er brusen???!!!!

Gatebil festival

2009-07-08T23:27:00.003+02:00

Da er det igjen i gang, Gatebil festival juli 2009 er i oppstarten og jeg er spent på hvor mye folk som kommer. Værprognosen er ikke den aller beste, men det behøver ikke bety noe for ekte Gatebilfans.

Gatebil festival betyr for mange: bil, bilgummi, gvining, bromming, trimming, babes, øl, vin, sprit, party, kondomer, sex, mye folk, god stemning, bilkø, bilkontroller, ja kort og god alt som har med bil å gjøre.

For meg betyr Gatebil: stress, planlegging, bestilling, problemer med bestilling, kjøleskap, problemer med kjøleskap, baguetter, hat over baguetter, masssse pølser, masse folk, mas, sene kvelder, grådige frekke crew, snille og takknemlige crew, hyggelig sosialt, vip tilgang, alle glad i matmor, dårlig humor og litt penger. Bil hva er det?? Har jeg ikke sett!

God Gatebil festival, sees utenfor kantina søndag ettermiddag!

En helg i juli...

2009-07-08T22:06:00.009+02:00

Er litt treg av meg, så det at rapport fra helgen kommer på en onsdag forundrer meg ikke! Vet jeg er treg til avtaler(ikke med mening altså, er bare så utrolig mye jeg skal ha gjort helt sånn plutselig), så derfor må jeg jo fortsette med den tregheten på andre områder og syntes jeg, eller??

Egentlig så begynte helgen helt uten noen som helst planer. Jeg var egentlig stoooor fornøyd med tidligere dager i uken hvor bla. båttur med hyggelige venner og en spesielt interessant person sto på programmet! Så får vi se hvordan min relasjon til denne spesielle personen utarter seg, noe jeg sikkert kommer til å skrive om ved en senere anledning.

En liten hyggelig visitt innom Revetal restauranten på "Åpen Scene" fikk jeg og tid til i uken som var. Så ja, helgen var egentlig veeeeldig åpen.

Fredagen ble en solfylt dag på stranden, før jeg ble bedt med av en av mine beste kompis "Bondesjekker`n" på standup på Støperiet i Tønsberg. Bra show, husker bare ikke helt hva standup fyren het.... Etter mange godværsdager åpnet bokstavelig himmelen seg senere den fredagen og det ble både torden og regn. Egentlig litt deilig å få rensket opp litt!

Lørdag ble og en solfylt dag med operasjon "Redde Tenkelbell med kaffe på kontoret" før det igjen bar til stranden med Trubadur- og Oslo venninner. Nyyyydelig vann å bade i om dagen! Kvelden var viet til revyvenninner og strawberry daiquiri(skrives det sånn tro??). På en snurr ble vi alle, og jaggu kom ikke frøken stressa Tenkebell og i ett forrykende tempo og ble med på morroa. Hei hvor det går!
Litt sms skriving til "en helt spesiell person ble det og, la meg kalle han Kokken, litt enklere og litt korterer. Og faktisk så har "Klatremus" begynt å hoppe rett i grøten i stede for å gå rundt den, Hurra! Det rett i grøten prosjekte så ut til å ende med drukning en liten stund, men til alt hell kom det jaggu en retrett mld fra Kokken, så da ble Klatremus blid som en sol igjen og alle hjerter gledet seg! Så bare fremtiden vil vise hva som skjer, og jeg gleeeeeeder meg STORT, og jeg smiiiiiler! Derfor ble også byturen en suksess, til tross for at Klatremus smilende steg på nattbussen i 01.30 tiden, en time før de andre tenkte samme tanke! Fornuftig veit du, he he!

Søndag ble en koselig dag, hvor jeg ble "tvunget" på gåtur i skog og mark med min hundegale venninne og hennes Grandanoa hunder. Phu...ikke bare bare med fysisk aktivitet etter en kveld i alkoholens tjeneste! Var og så heldig at jeg ble invitert på middag til min gode venn "Bondesjekker`n" hvor han faktisk slo til med hjemmelaget brød(jeg smakte ikke på det da, var hardt som bare det, he he, men han skal ha for forsøket). Middagen ellers var forøvrig å anbefale.

Så kort fortalt var altså dette min første helg i juli. Førstkommende helg er viet i Gatebil sin tjeneste, brom brom sier nå jeg!

Sommerfest, byen, nachspiel x 2 - Edru!

2009-06-29T18:32:00.008+02:00

Lørdagen sto frem som en vakker dag med sol fra skyfri himmel og glade forventninger til kveldens aktivitet. Lite kunne vel jeg ane at denne kvelden, natten og for ikke snakke om morgenen etter, skulle bli til en opplevelse jeg kommer til å huske med glede i laaaaang tid fremover.

Jeg hadde nemlig planlagt en sommeravslutning for revyen. Har ennå ikke fortalt så mye om det, men altså, jeg er sjef, sjefa som jeg kaller meg selv, av en revygruppe her i distriktet og den gruppa er noe jeg lever og ånder for. Jeg simpelthen elsker den gruppa og høsten pleier å være dedikert revy hvert år(vi har nemlig forestillinger i oktober). Skal skrive mer om dette ved en senere anledning, tro meg. Tilbake til sommeravslutningen. Vi var ikke så mange, men vi koste oss aldeles fortreffelig vi som var her. Av forskjellige grunner holdt jeg meg edru, så jeg ble etterhvert for taxi å regne. Ferden gikk først til Føynland for å hente A og H, som hadde band jobb. Etter 3 ekstranr. fikk jeg de inn i bilen og ferden bar tilbake til sommerfesten. H skulle til å gjøre sitt fornødne ut bilvinduet i fart, men som den fornuftige person jeg er så stoppet jeg kjerra og sendte han ut. Særing, kalte han meg og dro ned buksa til leggene på utsiden av bilen som en protest for min nekt av ekstremsport aktiviteten hans. Et "vakkert" syn som nok kommer til å ligge på netthinnen en god stund! Jeg fikk til alt hell foreviget øyeblikket med min kameramobil, KONGE!

Etter å ha inntatt sommerfesten igjen, bar det plutselig til byen med hele gjengen, og i og med jeg sto i fare for å bli alene så heiv jeg meg på, fortsatt kjørende. Vi "rula" utestedet på byen og ved stengetid,ca 03.00 bar det av gårde igjen. A og H og An, en kompis av gutta og jeg raset avgårde i Rover`n, jeg kjørende igjen. Hei hvor det går! Akkompagnert av Return og allsang av gjengen, raste vi til Undrumsdal og inn i ingenmansland, for nå skulle vi på "skikkelig" fest! Ja da, kl var 3.30 og festen var "still going"! Vollyballspilling, og fulle strippende menn i full forening! An og jeg var full av beundring og An mente at de som bor på landet var en helt egen rase for seg selv når det gjalt fest og morro! "Det e som å vær Nordpå" utbryter An.

Tror du at det stoppet der og at Klatremus og hennes revyvenninne An dro hjem til sine respektive senger?! Nei da, ikke denne dagen. Musikken ble nemlig stoppet i halv 6 tiden med argumentasjonen at: "Man må da tross alt tenke litt på naboene!" Det var vel kanskje allerede litt sent å tenke på, men shit au, vi dro videre hjem til en av festdeltakerne, ei sprudlende teaterkollega av H for videre å sosialisere oss liksom! Og siden alle hennes naboer var døve(?!), i følge henne, så kjørte de liksågodt musikken på full guffe og trådde til med århundrets morsomste dansing. An og M rula dansegulvet. Det ble til at til og med edruelige Klatremus ble inspirert og dro til med noen steg hun og! Man skulle kanskje tro at det hele endte med dette, men nei da! Frøken M hadde instrumenter til en hel afrikansk stamme, og disse kom plutselig "på bordet" og dermed var "bandet" et faktum. For å si det sånn, jeg håper de naboen var døve, for de lydene vi klarte og frembringe kan ikke ha hørt bra ut! Må vel ha hørt ut som en slags offersermoni av noe slag. Jeg har vel sjelden hatt så mange latterutbrudd på en så kort stund og lever ikke jeg til jeg blir hundre, så vet ikke jeg!

Så tiltross for at jeg ikke traff puta før i 9 tiden søndags morgen, vil jeg vil takke A og H(pluss An og M) for at jeg fikk være med på deres ferd i partylivets verden! Nachspiel blir aldri det samme etter dette!

Sommer.....

2009-06-29T17:57:00.007+02:00

Sommeren er her for fult! Endelig! Jeg simpelthen ELSKER sommer, sol og varme. Mest av alt liker jeg denne tiden fordi man kan late seg på stranden hele dagen(når man ikke jobber) og ikke gjøre noe annet enn å kaste seg ut i det våte ved akutte behov for avkjøling! Dessuten er det utrolig hyggelig å skaravle om løst og fast med hyggelige venner og. Lite klær har de fleste på seg og i disse tider, så er man av den observante typen så kan man jo myse litt på noen lekkerbisker og kanskje?!

På tross av mitt gode forhold med sommeren, har også "den" noen svakheter: nemlig sola! Jeg med min kefirhvite hud, ispedd en hel haug med fregner(HAT), har det med å bli en smule lik "Pink Panteren" dersom jeg ikke er påpasselig nok med solkremen. Nå pleier jeg å være det, klok av erfaring, men har altså klart å gå på en smell allikevel! Er ikke alle steder man kommer så godt til og er derfor lett å glemme. AU sier jeg, forrige uke ble nemlig en prøvelse i så måte! Er ikke så smart å bli solbrent på rumpa, akkurat i overgangen til lårene. Det gjør nemlig vondt når man setter seg ned, og det gjør man jo så sjelden! Nå har heldigvis denne solbrentheten gitt seg og jeg er nå i gang med min tredje flaske med solkrem. Koste hva det koste vil, jeg skal ikke bli mer solbrent nei!

Derimot har jo sola varmet opp vannet til behagelige 20 grader celsius, så et avkjølende bad kan anbefales! I like it!

Med alt dette(bortsett fra solbrentheten) så kan jeg herved uttale at min yndlingsårstid er sommeren! Norsk, Vestfoldsk sommer med sol fra skyfri himmel og 20 grader vann! Ja, da snakkær vi!

Min nye adresse er fra nå av: "En eller annen strand i Vestfold, 2009 Norge". Ha en strålende sommer.

Forventninger, hva er det?!

2009-06-17T09:20:00.010+02:00

Må bøye meg i støvet og beklage at jeg ikke har vært så veldig flittig til å skrive i det siste. Hva grunnen til det er kan være så mangt! Kanskje har jeg vært litt sliten og derfor litt umotivert, eller det har ikke vært så mye å skrive om, har hatt mye og gjøre eller rett og slett så har jeg vært lite kreativ! Det har jo vært noe som har skjedd, det har det, men det kan jeg evnt. skrive om ved en senere annledning når lysten trenger på! For nå vil jeg bare skrive om noe helt annet og det handler om mot og det andre kjønn... Jeg har nemlig ei venninne som halveis er litt "kirsten giftekniv"-uten egentlig å skulle være det! Dvs. hun har funnet ut at jeg kunne passet fint sammen med en av det motsatte kjønn, og...hold dere fast...han er faktisk like gammel som meg! Jeg har ved flere anledninger "tilfeldig" møtt vedkommende hos "Kirsten giftekniv", og ja, jeg er nysgjerrig og ønsker å "titte" litt nærmere på "karen". Dette fikk da min gode venninne "Tenkebell" snust opp og dermed var "ballen" i gang! En fin vårdag i solen på Tønsberg brygge fikk hun meg til å skrive en melding, og spenningen var til å ta og føle på! Men den gang ei, ikke ett pip var å oppspore på tlf! Heller ikke en liten mld. til sammen kar noen dager senere ga respons. Ups, noe så flaut syntes Klatremus, men heldigvis viste det seg å være feil nr!? Riktig nummer ble så sporet opp, samt ruget på i noen uker, før selvfølgelig "Tenkebell" snuser opp dette igjen, og jaggu da ble nok en sms sendt! Makan! Den dama lurer meg til det meste. Derimot så var denne gangen ganske vellykket og nå det virker faktisk som at vi faktisk skal møtes til en kaffe! HJELP! Dette er litt skummelt, selv bare et kaffemøte er kjempe skummelt! Jeg går nå rundt og gru/gleder meg og bekymrer meg over hva jeg skal ha på meg, hva skal jeg si, og blir det flaut osv osv. Dette er nemlig kjempe skummelt og jeg både takker og forbanner(litt godmodig) "Tenkebell " som fikk meg til dette! Akkurat nå prøver jeg å skru ned forventningene på laveste nivå og ta ting som det er, nemlig at man møter nye mennesker og blir kjent med de på en fin måte. Er så kjedelig dersom ting ikke blir som man forventer og man har jo så lett for å bli skuffet i så måte. I første omgang er jo tross alt bare en kaffe da! Men hjelpe seg allikevel.....

En regntung dag

2009-05-27T00:03:00.004+02:00

Dagen i dag har vært en regntung dag, i dobbel forstand! Ikke bare har det regnet stort sett i hele dag, samt at det ikke har vært antydning til solgløtt i det hele tatt! Det har generelt vært en kjip dag. Beg. så fint med kafebesøk og hyggelig venninneprat! Deretter beg. det "morsomme". Om to dager skal jeg innta harryverdenen og bilentusiastenes mekka: Gatebil. Der har jeg det eminente kallet som personalkantinas "matmor" og dermed ansvar for at 200 bilintresserte/jobbende guttevalper(noen jenter og) ikke skal svinne henn av matmangel. Det betyr at også all planlegging, bestilling og ordning generelt er mitt verk. Dette er en personalkantine, som også da er en gratis kantine, dertil og ett enoooormt matforbruk: Kan nevne 70 kg pølser og 120 kasser mineralvann! Dette er i og for seg en grei jobb, og siden jeg har hatt denne i 8 år el noe, så går det liksom av seg selv. Problemet oppstår derimot når finanskrisen også melder sin ankomst i bilverdenen, og dertil gjør at våre leverandører faktisk blir litt vrange. Først var det NorEngro(leverandør av papptallerkner ol) som ikke fant bestillingen vår! Hmmm....forsvant den liksom bare? Jeg ringte da tidlig i mai!? Nå ja, det problemet ble løst og etter å ha gitt bestillingen EN gang til, ser det ut til at vi og får noe å spise av denne gangen og, HURRA! Så ringte CocaCola.....der ville de ikke gi oss varene før vi hadde forhåndsbetalt. Ok, ringreven på økonomi på kontoret fikset det, men så dukker ett annet problem opp! Kjøleskap! Ja, vi trenger en haug med det og Coca Cola har lånt oss det i en årerekke, men nå beg. de å bli vrange, og ville bare gi meg ett når jeg sårt trenger 5-6 stk! Makan! Uten kjøleskap blir det lite mat å putte på tallerknene og dertil en stor krise og jeg mener seriøst at da rømmer jeg landet, i hvert fall Rudskogen! Min gode kontakt i Coca Cola lover imidlertid og se om han kan hoste opp noen flere skap til oss, så jeg håper krisen kan bli avblåst. Derfor ønsker jeg nå denne natten sterkt velkommen og håper at jeg sover av meg alle Gatebil problemene. Hurra og velkommen du nye flotte, glade, fine, positive og vellykkede dag!

It`s a "Fairytale"!

2009-05-17T20:43:00.006+02:00

Ikke nok med at det på denne dagen, 17.mai, er Norges nasjonaldag, det er faktisk og dagen etter at Norge og Alexander Rybak vant hele MGP sirkuset, og for en seier! Låta Fairytale vant med dobbelt så mange poeng som låta under(Island, ei nydelig jente og låt forresten). Og har ikke Melodi Grandt Prix vært populært før, så tror jeg de fleste har glemt det hatforholdet de evnt. hadde til det sikuset der. Hele Norge er vel nå stolte, imponerte og glade for MGP seieren til sjarmøren Rybak. Tror vel hele Norge fulgte med på tv lørdag kveld, enten med Grand Prix fest eller med gode venner og pizza kveld! Så gjorde Klatremus . 17. mai er jo en stor dag for frøken Klatremus, og det å være fyllesyk på en sånn dag, er ikke aktuelt i min verden! Derfor ble det pizza og MGP kveld på denne jenta. Noe jeg syntes var kjempe artig. Har alltid likt MGP jeg, så for meg var det storartet! Har dessuten ladet opp hele uka og, Fairytale har liksom klistret seg til hjernen og surrer og går konstant der oppe i toppen! Nervøs på "godguttens" vegne var jeg og: Tenk dersom han synger feil, fiolinstrengen ryker, buen knekker osv. Og som den "garva" og scenevante person jeg selv er(kremt...vel, vel...revy ja da), følte jeg med Rybak der han sto bak scenen og ventet på sin tur. Det må da være ett nervehelvete han har vært utsatt for....stakkar, syntes det er ille nok med premiere for revyen og 250 personen i salen jeg. Han hadde liksom LITT flere personer som så på og, på en måte..... 700 millioner eller noe sånt.... Men Alexander sviktet ikke og vant jaggu hele sulamitten, bl.a. 16 tolv poengere ble det og en overlegen seier tilslutt. Hele Norge har nå stått på hode siden i natt og 17 mai feiringen bar sitt preg av seieren. Avisene er stappfulle av hyllest og gladord og man kan høre låta hvor enn man går! Guri SÅ utrolig morsom det var med denne seieren! Velkommen til Norge i mai neste år Europa. Da får alle oppleve noe av det beste vi Nordmenn har(eget utsagn): "Ekte Norsk nasjonalfeiring". Semifinalen skal nemlig være 18. mai 2010 - jeg gleder meg allerede! Hurra og 1000 gratulasjoner til Alexander Rybak!

Hurra for 17 mai!

2009-05-17T09:04:00.002+02:00

I dag er dagen da de aller fleste syntes at frøken Klatremus faktisk er en smule ekstentrisk. Jeg simpelt henn ELSKER 17. mai! Jeg har allerede heist flagget i lag med pus på balkongen, satt ut resten av mine 20 småflagg rundt plenen og innkjøringen og jeg har felt enn tåre ide "Korpset vårt" marsjerte forbi med barnetoget her i distriktet. Nå sitter jeg her i bunaden og følger nasjonaldagen på Tv mens jeg sminker meg og skal møte min far for å se borgertoget i Tønsberg. Så står vi der begge to og feller en tåre ide Tønsberg Janitjar spiller Nasjonal sangen vår og min far mimrer tilbake i de glade korpstider med først stor tromme som liten og senere med saksofon. Hvert år sier han det samme: Se der er guttane jo(nærmer seg vel 60 de gamle kjente...), nei jeg skulle spilt igjen, neste år kanskje?!" Han slutta vel å spille for 15 - 20 år siden, og har vel sakt det siden! I ditt neste liv pappa, da spiller du igjen! Etter å ha intatt en kaffe og kake pluss toget selvfølgelig, er det videre på ferden mot hjembygda og toget i Stokke. Da møtes vi en gjeng på fast sted til fast tid og ser på toget før vi traver ivei mot vakre og stemningsfulle Moaplassen hvor det er spilling av Nasjonalsang(felling av flere tårer, blir jo så rørt) og spising av pølse, is og brus. Så er det familiens tur, da er det mat og hyggelig samvær på gården til min tante og onkel, før jeg avslutter dagen med hyggelige venner på brygga i Tønsberg med fyrverkerishow som et nydelig bilde over en fantastisk dag! Så nå må jeg raske på, så jeg kommer igang med ruteplanen, for min far er alltid tidlig ute, mens jeg alltid er seint ute!

Derfor avslutter jeg med å hilse til Pippi og si at jeg savner deg her på denne dagen, og syntes det er leit jeg sleit deg ut den gangen du ble med på min 17. mai feriring.

Helt til slutt vil jeg skrive opp noen vers av den desidert beste 17. mai sangen jeg vet om, og førstevalg til Nasjonalsang etter Ja vi elsker: Norge i rødt, hvitt og blått! Gratulerer med dagen alle sammen, hurra for 17. mai!

Hvor hen du går i li og i fjell, en vinterdag, en sommerkveld blant fjord og fossevell.

Fra eng og mo med furutrær, fra havets bryn med fiskevær og til de hvite skjær.

Møter du landet i trefarget drakt, svøpt i et gjenskinn av flaggets fargeprakt.

Se, en hvitstammet bjerk oppi heien rammer stripen av blåklokker inn.Mot den rødmalte stuen ved veien, det er flagget som vaier i vind.

Ja, så hvitt som det hvite er sneen, og det røde har kveldssolen fått,Og det blå ga sin farge til breen, Det er Norge i rødt, hvitt og blått!

Mitt kjære leketøy

2009-05-14T10:25:00.007+02:00

Jeg har trolig mistet mitt "leketøy". Det gode, flotte, skjønne, flotte, milde, gale, ville og fine leketøyet mitt! Jeg var jo så fornøyd med dette leketøy. Jeg følte meg trygg på det, jeg følte meg fortrolig med det, det var behagelig, og det var trofast (nå ja...kanskje ikke 100%). Hvorfor skal jeg nå miste det?! Jeg er i dyp sorg, skuffet, ergelig og snurt for at noen kanskje har "tatt" mitt leketøy. Kan det hende at jeg finner det igjen tro, eller blir jeg kanskje fornøyd med et nytt ett???

MGP sirkuset er i gang....

2009-05-12T21:57:00.005+02:00

Da er det i gang da, årets Melodi Grand Prix. Sirkuset du enten elsker eller hater, og aldeles ikke vil innrømme at du ser på! Jeg derimot, jeg innrømmer gjerne at jeg syntes det er morro jeg da, og ser på det hele med stor fornøyelse. Enkelte av sangene er jo faktisk ustyrtelig morsomme og. Ikke bare sangmessig, men kostyme og dansemessig og. Noen synger derimot så dårlig at jeg faktisk blir flau på deres vegne, andre synger faktisk veldig flott, og andre skjønner du ikke det døyt av teksten fra, fordi de synger på ett språk man knapt nok har hørt om. Sirkuset rundt er jo og i en helt egen klasse, Europa ser vel skjelden så mye internasjonal presse og folk på ett arrangement ellers om året. Det er noe rart med de MGP låtene egentlig, kan ikke helt definere det, men det er aldeles ikke som vanlige pop låter man hører på radioen. Utrolig nok kan de deriomt ha en egen evne til å "henge" seg fast på hjernen, litt irriterende kanskje! Nei, MGP sangene er nok i sin egen "snodige" kategori ja! Men jeg skal kose meg: le av alle de rare, kose meg med de som synger nydelig og vakkert( ja jeg begynner faktisk å like operapopen til Sverige her jeg), og absolutt så skal jeg beundre de flotte kostymene, antrekkene om du vil, og nyte den storslåtte scenene som spruter ut alle regnbuens vakre farger. Aller mest ser jeg frem til Norges eget bidrag i semifinalen torsdag, "Fairytale" med den sjarmerende Alexander Rybak. Og for en SJARM! Muligheten er nok til stede for at jeg kan bli rørt til tårer av "stoltet" da gitt.... Heia Norge og Rybak!

Dagen derpå....

2009-05-10T17:17:00.008+02:00

Jeg er aldri fyllesyk jeg! Sier jeg eplekjekk og stolt, når noen klager sin nød over svettetokter, angst og kvalme etter en fuktig kveld i godt selskap. Hmmm...er nå dette egentlig helt riktig? Riktignok er jeg ikke kvalm og har hodepine, men er da sliten og litt redusert jeg og. Hva kan egentlig defineres som "fyllesyk"? Er man fyllesyk dersom man er sliten, har lyst til å ligge på en god arm og bare spise junkfood, godis og se en dårlig film man slipper og tenke til? Er man fyllesyk dersom man kun har lyst til å bo i sengen hele dagen og slippe og tenke på at snart er det mandag og jobbedag? Og er man fyllesyk når man etter mange timer etterhvert våger seg ut i bilen, for kjøpe inn provianten for filmkvelden og skvetter litt ekstra bare det faktisk kommer en bil i motsatt kjøreretning. "Makan, trenger de å kjøre her når JEG er ute å kjører, grrrr!" Nei, ikke vet jeg om dette defineres som fyllesyke, for jeg er jo ALDRI fyllesyk! Det kan vel kanskje hende, etter en fuktig kveld med hyggelige venner etterfulgt av ett bokstavelig talt fuktig nachspiel, dvs. i ett boblebad, at jeg må krype til korset og i hvert fall innrømme at jeg kanskje er litt redusert! Jeg la meg tross alt ganske så tidlig...på morgenen! Og jeg må innrømme at i dag er en dag hvor jeg og skvetter litt ekstra, hadde lyst til å sove litt ekstra, utrolig lyst på alt som er usunt og smaker fett og salt og er ekstremt lysten på en go armkrok for resten av kvelden. HVOR er nå den armkroken når jeg trenger den! Går de ann å kjøpes tro?! Men fyllesyk?? Nei, aldri!

Trening

2009-05-07T18:10:00.004+02:00

Trening.....et ord med mange assosiasjoner! Noen elsker det, andre hater det, noen er avhengig av det og enkelte definerer det med slit, svette, pust, pes, ork og bortkastet tid. Jeg derimot har ett litt hat/elsk forhold til begrepet. Liker å gi uttrykk for at jeg trener mye - noe jeg kanskje gjør(ca. 3 timer i uka), men er egentlig litt for lat og bedagelig anlagt til å kunne si jeg elsker det! Egentlig så trener jeg av ren stahet. Vet jeg har godt av det og vil jo tross alt ta meg godt ut sånn kroppsmessig. Hadde jeg ikke trenet så hadde jeg vel sett deretter ut og: lubben, dvask og ufin! Uff! Nå skal ikke jeg sverte treningen helt totalt, for jeg syntes faktisk det er morro og. Problemet er bare å komme i gang. Det å dra til trengingssenteret i 19-20 tiden er ofte litt av ett ork, men når jeg først er der, er det både morsomt og tilfredstillende. For ikke å snakke om hvor fornøyd man er etter endt økt: svett, sliten og full av god samvittighet over faktisk å ha bidrat til at kroppen ikke forfaller med det første. Må derimot og inrømme at jeg faktisk beundrer de som er såpass avhengig av trening at de ikke klarer seg uten, gid det hadde vært meg. Jeg må nok for evig og alltid belage meg til å både elske og hate det, og kommer nok fortsatt av stahet til å trene gjevnlig og late som jeg eeeeelsker det. Yeah....i like it, elsker, elsker, elsker trening!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Nydelig vårdag

2009-04-30T08:06:00.006+02:00

Dagen i går var en nydelig dag. En flott dag med deilig vær og hyggelig møter med gode venner. Selvfølgelig startet dagen med en 8 timers jobbing, og dagen gikk i en fei. Er jo trivelig å snakke med mange forskjellige mennesker, noen ganger kan det faktisk være ganske så humoristisk og. Dessuten har jeg flotte og hyggelige kollegaer som jeg koser meg stort med. Kake hadde jeg og bakt for dagen, i anledninge to kolleagaer som hadde fylt år. Mmmm gode gulerotkaka!

Etter en flott dag på jobben var det kaffe på kafe med en god venninne. Hvor jeg fikk høre siste sladder fra venninnens lille partyliv! Så bar det i vei i møte for revyen, før jeg igjen tok turen tilbake til vakre Tønsberg by for å spise middag med en annen venninne. Måltidet var forsåvidt ikke det helt store, men selskapet var desto bedre. Gale, søte, fine, morsomme og blide Pippi! Ja gal kan man nok si, for hun har en tendens til å geleide meg ut på "ville" veier, og så skjedde og i går. Hun fikk jaggu "lurt" meg til å gjøre noe jeg egentlig ikke turte, så nå er jeg faktisk litt spent på utfallet. "Foreløpig ikke noe respons her Pippi!"

Etter dette hyggelige møte, med en spennendes og litt uventet agenda, var det å vende nesen tilbake til "kystens lille pærle", mitt hjemsted. Var innom min "beste venn", nabo og støttespiller, nemlig mormor. Søte, snille og herlige mormor`n min!

Avsluningen på denne dagen var ett hyggelig møte med nok en god venn. Tok meg liksågodt en liten kjøretur til Sandefjord, hvor det ble ett hyggelig, men raskt møte før vi "heiv" vi sykkelen hans i Rover`n, og jeg fikk han vel hjem. Denne hektiske dagen avsluttes så av en hyggelig og god klem! Takk for denne gode dagen!

Meg og menn

2009-04-29T12:57:00.000+02:00

Jeg tenker støtt og stadig på det med meg og menn! Hva er det for noe med meg og de fremmede og uforstålige vesnene som liksom skal være så utrolig enkle å forstå? Etter mange, mange og ennå flere tankefulle stunder, har jeg ikke kommet så mye som ett skritt videre mot en klarhet på dette området. Noe som innebærer at jeg stadig vekk går i "baret". Dvs. at jeg gang på gang tror at: "nå har jeg skjønt det", og faller for fristelsen for å engasjere meg i det motsatte kjønn. Det betyr da flere heldige og uheldige situasjoner. Jeg har foreks. en sterk uvane med å bli følelsesmessig engasjert av de jeg aldeles ikke bør få sånne følelser for, av ulike grunner! Misforstå meg rett, det er ikke noen sånne "bad gay" typer eller noe sånt (ikke så mye i hvert fall), nei da, de er vel mer i kategorien:"player"! Den typen som aldri blir voksen og liker og leke seg igjennom livet.

Kan sikkert komme opp med en "bøtte" av eksempler i så måte, men skal holde meg til ett par eksempler her:

"Seileren" feks. han ga meg vel ikke fred i skjela på mange år! Begynte ganske så uskyldig: Beundrene blikk("han var jo så søt"), ble litt kjent- mer fasinasjon! Så sjokkerte han meg med uanstendig forslag, sånn helt ut av det blå! Nå gjalt dette kun litt "små" ting, men uskyldige meg ble totalt satt ut! Så, etter en kort periode med intens dating, endte det etterhvert som det ofte gjør, før "Seileren" tok seilene fatt og dro sin "kos"! Dette til min store frustrasjon og forvirring: "Hva skjedde egentlig"? Trodde jo faktisk jeg hadde han på kroken! Nå hører det og med til historien at han faktisk var innom min "havn" en del ganger i ettertid. Hvem klarer vel å stå i mot en kjekk sjømann, med lun humor, snerten rompe, muskuløs overkropp og ett blikk som kan smelte jern! Selv den dag i dag, når det viser seg at mannen faktisk har klart å roe seg med kone og barn, klarer han og gi meg myke tanker og stikk i hjertet.

Så har vi "Kroppen", tja....er faktisk ikke sikker på om han egentlig kan defineres som "player", tror han egentlig er en følsom "gutt", som later som han er i den katogorien. Mens "Seileren" er på min egen alder, er faktisk denne karen en av de ungre, som jeg har en forkjærlighet for. "Kroppen" kom inn helt plutselig, og totalt uten forvarsel, en kveld jeg kjedet meg og hadde egentlig lyst til å være sammen med en annen jeg svermet for på den tiden(det er og en historie som jeg kanskje går inn på ved en annen anledning). Han var bare der liksom, med en kropp som får meg til å se stjerner, måner, hjerter og alt på en gang! Var nesten så det frådet rundt munnen og tunga hang ned på knærne. Det ble vel umiddelbart en "køddete" og kanskje flørtete(min definisjon) tone mellom oss og han gjorde meg veldig "nysgjerrig". Han har en ertete, ironisk og litt "barnslig" humor, som gjør at jeg morer meg. Etter en stunds bekjentskap, endte også dette som det ofte gjør, og dermed var vel den interessen over for hans del. Det virket sånn ihvertfall, og jeg undrer igjen, hva som egentlig ble feil?! Nå var vel ikke akkurat dette ment som noe "mean to bee" i utgangspunktet, og det ble en litt rar greie, ja det inrømmer jeg! Jeg prøvde i hvert fall en lang stund å rette opp ting, men alt ble egentlig bare helt feil. Nå i disse tider tror jeg faktisk han ønsker meg ditt "pepperen gror", i hvert fall langt vekk fra ham. Egentlig syntes jeg det hele er veldig leit og skulle ønske alt ble gjort anneledes. Kanskje ikke fordi jeg ville "ha" ham, men fordi jeg er ekstremt opptatt av gode relasjoner til folk.

Nå kan jeg sikkert holde på å skrive i det uendelige om mine "dårlige"og gode erfaringer med det motsatte kjønn, det er forsåvidt ikke så mange å "skryte" av men... Uansett så tror jeg at jeg i første omgang holder meg til disse to historiene, er vel kanskje de jeg kommer til å huske best. Konklusjonen er at uansett så har jeg lært mye av alle mine erfaringer, kanskje ikke like mye av alle, men dog, jeg er uansett glad for alle de opplevelser jeg har gjort meg opp igjennom årene. De fleste "gutta" har faktisk fått en liten plass i hjertet mitt, på forskjellige grunnlag, og jeg har stort sett bare "gode ord" og si om de fleste. Kanskje litt rart vil nok noen si, men jeg leter alltid etter det "gode" i mennesker, og finner det stort sett alltid! Jeg tror faktisk at jeg finner "noe" i folk som de ikke klar over selv, og kanskje ikke helt vil vedkjenne seg heller. Hmmm.... det kan jo kanskje føles litt "spooky", eller?!

Påske

2009-04-08T10:28:00.006+02:00

Påske er lykke!

Hva er vel bedre enn en liten uke fri fra arbeid og plikter, hvor man kan stappe i seg alskens godsaker og alt annet som man begjærer! Hvor man kan sitte oppe til laaaangt på natt uten å bekymre seg over ikke å komme opp morgenen etter. Hvor man kan sove så lenge man vil, uten at ringeklokka ringer. Hvor man kan ta seg en liten fest og kanskje bli litt på en "snurr" uten å tenke på at man skal være frisk og opplagt dagen etter. Og er man riktig så gal kan man jo ta seg en fest dagen derpå og, om formiddagen og om man vil! Hvor man kan være sammen med gode venner, når man vil og når som helst på døgnet. Hvor man kan dra på fjellet, til syden eller bare bli hjemme i vakre omgivelser i nærmiljøet! Ja, fri er deilig, og jeg inrømmer gjerne at jeg er så lat og bedagelig at jeg digger det! Så er det deilig å tenke på at man faktisk har en jobb som kan gi den gleden over å få litt fri i ny og ne!

God påske!

Pus

2009-04-06T12:48:00.010+02:00

Jeg kan da ikke skrive blogg uten å nevne min kjære samboer! Ja selv om jeg er singel (kan ikke få reklamert nok om det), har jeg altså en "samboer". Han har bare ikke to ben, men fire, har sort silkemyk pels, sier mjau og er snart 12 år. Det er altså pus, og lyder navnet: Gismo. Han er matmor`s lille øyensten. Står parat og venter kikkende rundt hushjørnet når jeg svinger bilen inn i gårdsplassen, eller han sitter på kjøkkengulvet og hilser velkommen hjem. Og når jeg hver morgen våkner opplagt og glad etter en god natts søvn, har jeg alltid en sort, myk og varm pelsbylt ved siden av hodeputen min, som "koser nese" og kurrer av gleder over at: "Endelig er mor våken"! Etter morgen sesion er det kappgang frem til matskåla, som han etter påfyll hiver seg over med liv og lyst! Om kvelden er det ofte vi har kvalitetstid på sofaen forand tv`n, side om side, før han kanskje tar seg en liten svipptur ut luka for å jage potensielle inntrengere på hans revir. Jeg pleier å si at han er "kattevond", for uansett kjønn, ikke en katt får komme i nærheten av hans revir nei! Da er det fresing og skriking og skråling. Nå er han og litt feig, så han pleier og yppe på seg intrengerne og løpe i full fart inn luka si, for så å bråsnu og stå , "tøff i tryne", og frese av full hals ut igjen!

Nå er det nok mange som lattermildt mener han er en smule overvektig, men da pleier jeg bare å si: "Han er ikke feit nei, bare litt breiskuldra"! Dessuten har han nå, etter 1 års sykdom, gått fra 6,2 til 4,5 kg, er jo nesten i tynneste laget nå syntes jeg! Sykdom ja, han har drevet å kastet opp to ganger daglig i nesten ett år stakkars, og blitt behandlet for leverbetennelse. I mars ble det altså konstatert svuls på lever, og etter en kostbar operasjon (takk gud for Gjensidige dyrlegeforsikring) ser det jaggu ut til at han endelig kvikner. Skal si at matmor har vært bekymret! Mange penger, tårer og våkenetter har gått med! "Tenke seg til, også bare for en katt", tenker nok mange! Er ikke "bare" en katt tenk! Han er og: samboer, sønn, kosebamse og sosialt selskap. I singellivets hverdag er det gull verdt, så det så!

"Pus er ikke feit, bare litt breiskuldra"!

Spesiell

2009-04-05T17:46:00.008+02:00

Som jeg tidligere har nevnt er jeg en ganske så snodig og til tider en litt rar person, det er forsåvidt noe jeg selv syntes er helt greit og ganske så bra faktisk. Helt til i går! Da syntes jeg plutselig ikke den kjennsgjerningen var grei lenger. Bakrunnen for dette resonement er en "fylleprat" med ei venninne. Hvor hun gråtende fortalte om sine følelser og jeg kom med trøstende ord. Inne mellom snørr, tårer og trøstende klemmer kom vi inn på vårt vennskap osv. osv.. Det var forsåvidt en ok greie, og bare fryd og gammen. Men i forbifarten kom vi inn på at hun hadde hørt andre så på meg som spesiell, liksom: hu er vel litt spesiell eller?! Da var det plutselig litt sårt gitt! Jeg som så stolt pleier å reklamere med at jeg er snodig, rar og sier mye undelige ting. Derimot spesiell....nei uff ikke sånn jeg vil fremstilles! Så beg. jeg å lure da: "hvor spesiell er jeg, er jeg kjempe spesiell, bare litt spesiell på enkelte områder, eller er jeg egentlig bare ett spesielt sært menneske?" Så blir jeg egentlig ganske trist og tankene bare begynte å kværne og kværne og atter kværne...Er jeg såpass spesiell/ sær at jeg er vanskelig å komme inn på, vanskelig å bli kjent med, vanskelig å forholde seg til?Er det pga. min spesielle særegenhet at jeg faktisk ikke klarer å finne mannen i mitt liv!? Jeg som stort sett alltid har sett på meg selv som en relativt åpen bok, begynner nå å undre på om jeg kanskje ikke er så åpen som jeg skulle ha det til. Kanskje jeg stenger inne den egentlige meg, ikke bare for andre men og for meg selv? Noe så trist da gitt, da er det ihvertfall positivt å vite at nå er jeg jo mer eller mindre klar over det, og da er det kanskje noe jeg faktisk kan finne ut av. Da er det vel bare å brette opp skjortearmene da og nøste opp alle løse tråder og floker, for her har man trolig ikke noe tid å miste! Er det noen som har GPS til selvet forresten? Kunne sterkt trengt en, for jeg er tydeligvis ute på ukjente veier!

Hi hi, fnis....

2009-04-03T08:05:00.011+02:00

Noen mennesker kommer plutselig inn i livet med et brak og andre kommer inn med et sjarmerenede og utspekulert skritt!

Jeg har opplevd å bli til DE grader sjarmert av en av det motsatte kjønn.

Det kom helt plutselig, totalt uventet og helt ute på viddene egentlig.

Jeg er plutselig degradert til en fnisete, stammende og keitete versjon av meg selv(mye mer enn vanlig). Uansett hva han sier så syntes jeg det er ustyrtelig morsom, og må rett og slett holde på store fnisete utbrudd! Kroppsbevegelsene mine likner mest ett nyfødt føll som prøver å gå for første gang. Hva er det egentlig som gjør dette med min stort sett så kontrollerte figur? Kan ikke si at mannen, dvs. gutten(for han er innenfor kategorien "rundt 25 år" som jeg skrev om i sist innlegg) er super kjekk! Han er det man kan kalle søt, kjeeeeempe søt, og med ett lekent glimt i øye. Ei heller er han muskuløs og veltrent, men ganske slank. En krysning av Espen Askeladden og mannen med syvmilsstøvlene er vel rette beskrivelse! Nå tenker nok lesere av dette innlegg at:"forelska eller?", lurer nesten selv, men nei...., men sjarmert....oooo yes! Heldigvis begynner jeg å bli litt vant med denne "snodige" tilstanden, så klarer å skjerpe meg sånn passe. Og det er godt, for det er definitivt ikke siste gangen jeg må i sjarmørenes nærhet nå fremover, enten jeg vil eller ikke!

Jeg gleder meg STORT til flere opplevelser som et nyfødt føll....fnis!

Litt om meg selv...

2009-03-31T17:33:00.000+02:00

Fant vel ut at dersom jeg først skal skrive en blogg, så er det kanskje greit å skrive ett innlegg om meg selv, når jeg liksom er i gang på en måte!

Jeg er altså en ung (liker det ordet) kvinne midt i 30 årene(uff, liker ikke det helt), som håper hun aldri blir voksen!

Singel og ei heller ingen barn i sikte.Kanskje litt smådesperat når det gjelder begge de punkten, spørs vel hvordan man ser på det. Man vil da ikke ta til takke med hva som helst når det gjelder menn heller?! Har forsåvidt, med årene, fått en forkjærlighet for yngre menn....25 år og oppover er fin fint!

Når det gjelder barn er det mye fine frø å få i Danmark har jeg hørt, så dersom jeg blir desperat nok på den fronten, ja da kan man ikke se bort i fra den løsningen!

Når jeg da ikke er på desperat jakt etter menn som evnt. og kan være potesielle sæddonatorer, har jeg forøvrig plenty ting å bedrive tiden med. Er lidenskapelig opptatt av revy, og vervet som revysjef i bygda ligger mitt hjerte nært. Det å styre og ordne med ting er noe jeg storkoser meg med, og i revysammenheng kommer den gleden og evnen godt til nytte! Morsinstinktet mitt får jeg og god bruk for, i og med at 15 revydeltakere, mer el mindre er som en middels stor barnehage til tider!

Fotografering er og noe jeg syntes er artig, og er støtt og stadig og observere med et kamera. Syntes det å fotografere i studio er spesielt artig, og drar med meg venner og bekjente som fotomodeller.

Gatebil er og en arena, dvs. jeg har ansvar for- og lager maten til personalet på treff. Bilinteressen er det vel så som så med, men har vel blitt litt miljøskadet i løpet av 8 år i den bransjen vil jeg tro!

Man kommer da heller ikke utenom å fortelle om "samboeren" min! Han er en 97 modell, har fire bein, pels, sier mjau og lyder navnet Gismo! Han er jo det nærmeste jeg har kommet egne barn så langt og må ærlig inrømme at jeg er helt "tullete" når det gjelder det dyret. Utrolig mye selskap i et sånt lite vesen faktisk.

Selskap er jo noe jeg er ganske så glad i. Vil si jeg er over middels sosial og liker meg godt blant folk og der det skjer noe. Skravling og cafe livet er topp. Har greit med bekjente og liker og følge med og holde meg oppdatert. Det kalles vist nysgjerrighet har jeg hørt!

Prøver og å trene litt, ikke spesielt glad i det, må ærlig inrømmes, og er vel en smule lat i enkelte sammenheng, men formen må holdes noenlunde i sjakk i min alder. Derfor tvinger jeg meg selv til trening ca. 3 ganger i uka. Utrolig fornøyd når man er ferdig med økta da!

Alternativ er jeg og. Tror på mye rart mellom himmel og jord. Skulle nok innerst inne ønsket å være litt mer mystisk og heksete! Noe jeg aldeles ikke klarer å være. Ellers er jeg omgjengelig, ganske snill, blid og i godt humør. Kan nok muligens bli sett på som litt rar og snodig. Sier mye rart og oppfører meg nok noe underlig til tider. Tenk så kjedelig dersom alle skulle vært like sier nå jeg.....Og med disse ord setter jeg nå punktum for selvgransking for denne gang!

Blogg...!?

2009-03-29T17:04:00.001+02:00

Ja så er jeg i gang da....i bloggens verden! Hva nå enn det er!?

Min gode venninne, Pippi, er årsaken til at jeg faktisk sitter her og skriver for "alle og enhver"!

"Begyn og blogg du og, det er morro", sier frøkna som er en forfatterspire og mener masse intelligente ting om veldig mye! Akkurat der er liksom ikke jeg, mener faktisk ganske lite om få ting jeg da! Syntes det er mer fasinerende og se og høre på hva alle andre vet og kan, kanskje skyte inn en komentar i ny og ne, da liker jeg meg. Nå ja, jeg kan da ha ganske så sterke meninger jeg og, ikke til å komme bort i fra det. Men er nok mest mine venninner, dem er det ganske manga av, som har de sterkeste meningene å komme med ja!

Så hva skal nå jeg med en blogg? Hva skal jeg skrive om? Mitt kjedelige, ensformige liv kanskje? Pippi mente nå sterkt at det kunne faktisk bli ganske så morsomt, selv er jeg nok litt i tvil, men la gå!

Så derfor så blir nok dette en arena for frøken Klatremus sitt ensformige og kjedelige hverdagsliv, med kanskje en dæsj "krydder" i ny og ne, og kanskje kommer det litt om alle hennes venner!

Så velkommen til "Klatremus på ville veier", ja for det er hun faktisk!