Tenker stadig på at jeg skulle ønske jeg fikk skrevet mer. Enkelte ganger har jeg faktisk hatt en drøm om å kunne skrive "ordentlig", dvs. som journalist, forfatter eller liknende. Faktisk tror jeg at jeg er sånn tålig god i formulering. Liker å bruke"svulstige" ord, muligens litt dramaaktig til tider. Har jeg dypt engasjement og interesse for en ting, tror jeg faktisk jeg skriver veldig godt også. Derimot er jeg heller dårlig på rettskriving. Vet ikke hva som gikk galt der på skolen, men noe må det i såfall være.... Takk til stavekontroll for mindre skrivefeil i senere år!
Tilbake til poenget her... Ja jeg skulle faktisk ønske jeg skrev mer. Har faktisk ganske så mye inne i mitt blonde, lille hode! Problemet er at jeg får det liksom ikke ned. Jeg har det så fint planlagt der inne, og det surrer og går, og bedre og bedre syntes jeg det blir. Tar jeg fatt i "pennen" derimot! Ja da er ALT borte igjen. Husker liksom bare brudstykker av alt det fine jeg skulle skrive ned, og jeg føler selv at alt bare blir rot. Spesielt gjelder dette revytekster. Ideen som var så morsom, blir ikke særlig interessant og morsom dersom jeg "skribler" noe ned. Lederinnleggene derimot; ja der trur jeg jeg skårer høyest skår!
Jeg mener selv jeg i utgangspunktet er ganske så kreativ. Problemet er vel bare det at jeg ikke får "det ut"! Kanskje har jeg bare litt for mange ting jeg interesserer meg for? Kanskje kreativiteten derfor ikke får utfoldet seg godt nok? Liker den ikke å dele med så mange? Litt dit og litt hit på en måte?! Eller kanskje er det rett og slett bare det at noen, ja bla. meg selv, skal være kreativ litt her og litt der! Noen er bare ikke tiltenkt den stooore skuespillerrollen, denstooore journalistkarrieren eller den stooore kjendisstatusen. Noen må jo være litt over alt på en gang, å bidra med litt kreativitet her og der, såkaldt ildskjel! Ja, jeg er nok det, en såkalt ILDSKJEL som rett og slett elsker det jeg engasjerer meg med og går igjennom ild og vann for sakene dersom det trengs!
La meg derfor være fornøyd med det, la meg være fornøyd med gleden i det og derfor gjøre akkuratt det jeg er god til; å være litt god på flere områder, en såkalt POTET!
Kom jeg noen gang til poenget her tru?? Nå ja, jeg liker meg jo på flere områder så....
tirsdag 2. august 2011
torsdag 30. juni 2011
Så nære, men allikevel så langt unna..
Du verden! Jeg har virkelig hatt skrivekløe det siste halvannet år! Burde kanskje ha dårlig samvittighet fraværet av denne skrivekløen, men nei...slikt driver jeg ikke lenger med.
Derimot kan jeg heller starte med å si at jeg faktisk har intensjon om å skrive litt mer fremover! Muligens ikke hver dag, kanskje heller ikke hver uke, men litt oftere enn i det siste i hvert fall. Om hva skal jeg skrive?? Tja...det tror jeg jeg tar som det kommer. Mulig litt fra mitt liv, fra andres liv og kanskje litt synsing om verden generelt!
Og hva kan jeg si som oppsummerer siden sist? Hmmm...egentlig ikke så mye...jeg har flyttet da, det er jo stort. Og kommer nok som ett eget innlegg snart!
Derimot kan jeg heller starte med å si at jeg faktisk har intensjon om å skrive litt mer fremover! Muligens ikke hver dag, kanskje heller ikke hver uke, men litt oftere enn i det siste i hvert fall. Om hva skal jeg skrive?? Tja...det tror jeg jeg tar som det kommer. Mulig litt fra mitt liv, fra andres liv og kanskje litt synsing om verden generelt!
Og hva kan jeg si som oppsummerer siden sist? Hmmm...egentlig ikke så mye...jeg har flyttet da, det er jo stort. Og kommer nok som ett eget innlegg snart!
torsdag 14. januar 2010
Vinter, ski og fravær trening
Endelig har vi fått ordentlig vinter i Øst Norge og, og det i naturlige former. Dvs. før i de "gode gamle dager"(alt var jo mye bedre før?!), kom jo vinteren med snø i desember, holdt seg til sånn rundt mars og forsvant da gradvis for å vike plass for våren rundt april. Husker ennå den gleden over at beksomstøvlene viket plassen for mokkasiner og sommersko sånn ut i apri,l hvorpå det alltid førte til ett vått "plump" i bekken nedenfor huset vårt. Snodig det der altså...men nok om det, det handler jo om våren.
Vinteren ja... De siste årene har jo vinteren vært fraværende, eller skal vi si ute av kurs?! I år derimot trosser vinteren alle miljøspådommer og trusler om jordens undergang av mennesklig miljøkriminalitet. Den kom i desember,holdt til og med ut kakelina og over jula, og ser ikke ut til å forsvinne med det først. Vg melder om mer kulde neste uke....så det er bare å holde på "beksomstøvene" og varme klær litt til ja!
Siden vinteren har vært litt fraværende har jo ikke akkurat jeg stormet ut i skiløypene ved beste annledning. Det førte og til at vintersportsutsyr var ganske så fraværende i Klatremus sin relativt store garderobe.... Hvorfor bruke penger på noe man ikke bruker lissom! Og av mangel på sånt utstyr, så sier det seg selv at vintersporstaktivitetene har vært fraværende. Sist jeg hadde ski på bena er vel godt og vel 10 år siden, og da på lånte! Akkurat den kjensgjerningen fikk jeg rett i "fleisen" her i november og det førte til et skamfult innkjøp av flunkende nytt skiutstyr. Ski, bindinger, staver, sko og smørning,you name it! Så nå har jeg blitt en "ekte" normann(kvinne) igjen, og løper "mann av huset" og ut i skiløypene(2 ganger....). Er faktisk veldig koselig å gå på ski, overraskende behagelig og! Og jeg må faktisk få takke "armkroken" for at han gjorde meg skamfull over fraværet av slikt utstyr! Nå trenger jeg ikke være skamfull lenger, og kan nyte vinterværet til fulle, "fare" ivei i løyene, og la tankene fly, ja om jeg vil det da! Trening ja, hmmfmm...det er og et emne jeg har litt dårlig samvittighet for. I disse vintertider er det jo så kaldt, og sofaen er liksom mer fristende enn svette treningssaler om dagen. Nå skal det sies at jeg faktisk "egentlig" er ganske flink. Samvittigheten min får meg jo avgårde en 2-3 ganger hver uke, det er bare det at i høytider/ferier har jeg vel det man kan kalle laaaaaange pauser! Dog, jeg har endelig gått tom for "dårlige"unnskyldninger og kommet meg opp av sofaen og inntatt Puls sitt svette lokale igjen, hurra! Så, med friskt mot har jeg nå et mål om 2-3 treningsøkter hver uke, pluss da mitt friske sinn i forhold til skiløypene, så tror jeg dette kan bli en svært så trenings- og helseinnbringende vinter!
Vinteren ja... De siste årene har jo vinteren vært fraværende, eller skal vi si ute av kurs?! I år derimot trosser vinteren alle miljøspådommer og trusler om jordens undergang av mennesklig miljøkriminalitet. Den kom i desember,holdt til og med ut kakelina og over jula, og ser ikke ut til å forsvinne med det først. Vg melder om mer kulde neste uke....så det er bare å holde på "beksomstøvene" og varme klær litt til ja!
Siden vinteren har vært litt fraværende har jo ikke akkurat jeg stormet ut i skiløypene ved beste annledning. Det førte og til at vintersportsutsyr var ganske så fraværende i Klatremus sin relativt store garderobe.... Hvorfor bruke penger på noe man ikke bruker lissom! Og av mangel på sånt utstyr, så sier det seg selv at vintersporstaktivitetene har vært fraværende. Sist jeg hadde ski på bena er vel godt og vel 10 år siden, og da på lånte! Akkurat den kjensgjerningen fikk jeg rett i "fleisen" her i november og det førte til et skamfult innkjøp av flunkende nytt skiutstyr. Ski, bindinger, staver, sko og smørning,you name it! Så nå har jeg blitt en "ekte" normann(kvinne) igjen, og løper "mann av huset" og ut i skiløypene(2 ganger....). Er faktisk veldig koselig å gå på ski, overraskende behagelig og! Og jeg må faktisk få takke "armkroken" for at han gjorde meg skamfull over fraværet av slikt utstyr! Nå trenger jeg ikke være skamfull lenger, og kan nyte vinterværet til fulle, "fare" ivei i løyene, og la tankene fly, ja om jeg vil det da! Trening ja, hmmfmm...det er og et emne jeg har litt dårlig samvittighet for. I disse vintertider er det jo så kaldt, og sofaen er liksom mer fristende enn svette treningssaler om dagen. Nå skal det sies at jeg faktisk "egentlig" er ganske flink. Samvittigheten min får meg jo avgårde en 2-3 ganger hver uke, det er bare det at i høytider/ferier har jeg vel det man kan kalle laaaaaange pauser! Dog, jeg har endelig gått tom for "dårlige"unnskyldninger og kommet meg opp av sofaen og inntatt Puls sitt svette lokale igjen, hurra! Så, med friskt mot har jeg nå et mål om 2-3 treningsøkter hver uke, pluss da mitt friske sinn i forhold til skiløypene, så tror jeg dette kan bli en svært så trenings- og helseinnbringende vinter!
søndag 10. januar 2010
2009 - nyttårskavalkade
2010- tenk nytt år, helt nye ark! Nå er det bare å sette i gang å fargelegge,og jeg lurer på hvilke farger som vil gjøre seg gjeldende fremover?! Hvilke farger var det egentlig som var mest fremtredende i 2009? Må ærlig inrømme at det er jeg ikke heeelt sikker på.... Min gode venninne fikk meg imidlertid til å tenke på dette, i og med hun ga meg utfordringen til å skrive en årskavalkade. Så da får jeg vel prøve på det da. Og i og med man kanskje har vært en smule treg til å skrive på denne blogg i det siste, så er det vel på høy tid at noen få ord blir skrevet og....
Januar:
Tja, hukommelsen min er litt er ikke så god som jeg trodde den var, så jeg må faktisk inn på mine bilder på dataen for å se om noe skjedde. Der fant jeg ikke ut noe, så da måtte jeg inn på facebook hvor jeg så fant ut at januar var, som jeg trodde, en stille mnd. sånn generelt. Eneste jeg husker, veeeldig godt dessverre, er en liten omgangssyke som kom i beg. av januar. Da var jeg og så heldig å få overnattinsbesøk av en beruset, spyende og snakkesalige Tenkebell! Veldig koselig med overnattingsbesøk, men ikke akkuratt når man henger med hue over doskåla hele natta. Det som og er litt trist, er at for en gangs skyld var Tenkebell i sitt mest kosete lune, noe man selvfølgelig setter pris på, så jeg er svært lei meg for at jeg ikke var i det humøret akkurat den natta. For hva er vel bedre en fulle venner som viser at de setter pris på enn??? He he! Ja, også kjøpte jeg nye skøyter den mnd.
Februar:
Var måneden som snøen kom! Og da alt på en gang virket det som. Dette var forsåvidt greit, i og med at jeg klarte å feste to ganger på en helg for første gang på det jeg kan huske. Først var det revyens årsmøte som sto for tur. Revyfest er alltid noe som man setter pris på, og denne ble intet unntak. Morro vi hadde det, mye Tikila(?) på enkelte den kvelden. Jeg nevnte snøen her, og hva hadde den med dette å gjøre? Jo da, nå kommer grunnen: Det snødde så mye den natten med revyfesten og heeeele dagen etter så det ble mer eller mindre umulig å komme seg frem med bil. Da satte Klatremus fra seg bilen, tok på seg varmedressen, Mouscatoen under armen og tok bena fatt til nærmeste fest. Og du verden for en fest! I ettertid kalles den StokkeMadhous festen, så skal utelukke detaljer for sarte sjeler. Hjemture i varmedressen var og en fornøyelse får man si, klining i snøhauger er ikke å fornekte! Med hvem?? Hmmm, ja det er en hemmelighet!
Mars:
Å ja, uff, dette var en trist og bekymret måned. Gismo, min kjære katt, ble bare sykere og sykere, og det endte med en stor og dyr operasjon for å fjerne kreftsvulst på leveren. Tror aldri jeg har vært så bekymret og lei meg noen gang. Fikk faktisk fri fra jobben, fordi jeg gråt så i telefonen til sjefen operasjonsdagen, at hun nok ikke turte noe annet enn å gi meg fri. Operasjonen gikk heldigvis veldig bra og pus ble mye bedre. Nå har han en diagnose i leveren, så helt frisk blir han aldri, men tross dette, han har lagt på seg og lever relativt bra. Fine pusen min!
April:
Påske, husker jeg av denne mnd. Og ikke mer enn at det var revyfest igjen, hos meg. Morro det og. Dessuten så møtte jeg kokken igjen, og ble seriøst litt nysgjerrig på den karen.
Mai:
Fiiiine måneden sin det. Elsker mai mnd. våren er på sitt fineste. Blåveis og hvitveis, bjørkeløv, syngende fulgler og syngende meg! 17. mai er vel min beste dag i hele året. Pus og jeg heiser flagget, ser barnetoget i byggefeltet og drar til byen for å se borgertoget. Blir så rørt av sånne dager at jeg støtt og stadig feller en tåre. Ja da Tenkebell, vet jeg er svært så slitsom den dagen, min turbofart sliter selv ut Tenkebell, og det tror jeg det skal mye til! Mai var og måneden Thenkebel klarte å få meg til å skrive til kokken, og det uten spesielt hell i beg. Ikke så rart kanskje, i og med jeg hadde feil tlf. nummer. Gatebil sesongen begynnte og i mai. Og som vanlig gikk jo det helt greit! Flott endte mnd. og, med Stutmyrafestival som "ruuula" i festsammenheng, Go Myra!
Juni:
Varmt! Oh yeah, det var den varmeste mnd. sommeren 2009. Og liker jeg det, ja! Sommer og sol, I like it! Festligheter var det og denne måneden, revyfest(igjen),bursdagsfest og St.hansfest blandt annet. Etter ett misslykket forsøk i mai med kontakt med kokken, fikk jeg endelig kontakt med han og jeg var strålende fornøyd, for nå ante jeg romantikk i luften.
Juli:
Var ferie og sommer. Skulle man ikke tro på været, for kun den første uka var relativt varm og resten helt bedrøvelig. Gatebil var vel først i ferien, og som vanlig gikk jo det fint. Så var det revytur til Hvalsommer, litt klining på den festen gitt...hvem...ingen kommentar, historie det der nå. Gøy var det jo! Kokken var veeeldig fremtredende, men tror du jeg fikk til noe date med han før slutten av mnd?? Men når daten kom var det en fin fin opplevelse. Vi hadde det koselig og praten gikk lett og ledig, dette virket da lovende....
August:
Siste sommermåned, som og regnet vekk! Været holdt seg imidlertid bra når jeg hadde min årlige sommerfest. En veldig hyggelig fest var det, ikke sant Tenkebell??!! Det jeg nok egentlig best husker er at det var hyggelige dater med kokken, som virkelig virket som starten på noe. Han var hjemme hos meg ett par dager og vi hadde det kjempekoselig med tur til verdens ende og Tønsberg brygge og god mat på kveldene. Lykken var imidlertid kortvarig, så slutten av måneden endte ikke fult så bra! Ikke at det hele ble avsluttet, det var bare veldig usikkert plutselig. Kokken fikk det man kaller litt kalde føtter. Ikke så veldig hyggelig opplevelse for å si det mildt, men kontakten var ikke avsluttet, ennå.....
September:
Ja, dette var vel måndeden da Kokken rett og slett brant seg på kokeplaten og derfor skvatt unna! Dett var dett for å si det sånn! Litt forvirrende var nå denne situasjonen, og mange spørsmålstegn surret i hodet mitt! Noe godt kom allikevel ut av det. Midt i verste vreden ble jeg "reddet" av en kjekk og mørk "armkrok" med uvisse hensikter. Dette gjorde livet plutselig litt interessant igjen. Litt forundret var jeg jo, og det med grunn vil jeg tro. Helt borte ble da kokken heller ikke, noe lunkent, men dog, litt kontakt forekommer. September ble vel og preget av revy, og det var nok like greit i forhold til situasjonen. Revy gjør at man ikke har tid og anledning til å tenke på noe som helst annet. Til og med venner (utenfor revyen) blir nedprioritert i denne tiden. Til dere som føler dere støtt: "Jeg glemmer dere ikke!"
Oktober:
Om mulig, ennå mer revy månded enn september. Kanskje ikke så rart, i og med det var premiere 16. oktober. Frem til 20. sept. var jeg vel å regne som ett spøkelse i forholdt til mine "kjære" utenfor gruppa. Dessuten så var det jo "bursdagsmåneden". Jeg fylte jo 35 år og det måtte jo selvfølgelig feires med brask og bram. Leid lokale og mange gode venner til god mat var oppskriften til en hyggelig feiring, noen uker forsinket pga., ja nettopp, revyen! Armkroken ble for alvor en armkrok, og hensiktene ble vel litt mer tydelige kanskje.... Frøken Klatremus ble nå i hvert fall noe mer nysgjerrig da. Kjekk og interessant han der altså! Hmmm...ikke helt bra egentlig.
November:
Ohy ohy ohy...en av hensiktene kom vel frem vil jeg tro, og "ford`n" ble sveiva i gang! Om det var full tenning ved første sveiv, er vel uvist, men forsøket var godkjent og bedre lykke ved en annen anledning! Ellers så var det stille på revyfronten nå, og det til Klatremus sin sorg! Derfor egentlig en stille måned. Nå ja, den hersens Rover`n min krevet sitt, og det gjordet til at bileieren ble 5000 kr fattigere. Og det sånn før jul da gitt! Hat over engelske biler og Eu-kontroller!
Desember:
O jul med din glede! Etter 17. mai, så kommer julen opp som en god nummer to av yndlingstider! Elsker simpelthenn adventstiden og det å pynte og stelle og stulle. Spesielt på utefronten vil jeg si. "Landingsplassen" kom på plass i år igjen, så det var godt Torp ikke tok feil! For lys i trærne har jeg, så det lyser godt opp i vintermørket! Lite armkrok på meg denne måndenden, men litt kjøring og litt festligheter ble det. Mange interessante og morsomme mennesker treffer jeg på min vei og morro er det. Revyvennene mine har blitt mer enn bare revy, de har på en måte havnet i klisteret mitt og slipper på en måte ikke unna ellers i året heller. Tenkebell har jeg god kontakt med, heldigvis, og julegaven fra henne kan friste de fleste vil jeg tro: En hel bok full av sjokoladekaker ol. Mulig det var ett hint fra hennes side....Tusen takk snupp! Månden ble avlsluttet med faktisk en hyggelig nyttårsaften med god mat, hyggelig venner og litt flørting....overraskende kveld egentlig. Ellers har jeg ikke noe spesielle nyttårsforsett, annet enn ett nytt prosjekt frøken Tenkebell har funnet på. Jeg sier bare en ting, følg med, for Klatremus skal gjøre ting hun ikke pleier..... GODT NYTT ÅR 2010!
Januar:
Tja, hukommelsen min er litt er ikke så god som jeg trodde den var, så jeg må faktisk inn på mine bilder på dataen for å se om noe skjedde. Der fant jeg ikke ut noe, så da måtte jeg inn på facebook hvor jeg så fant ut at januar var, som jeg trodde, en stille mnd. sånn generelt. Eneste jeg husker, veeeldig godt dessverre, er en liten omgangssyke som kom i beg. av januar. Da var jeg og så heldig å få overnattinsbesøk av en beruset, spyende og snakkesalige Tenkebell! Veldig koselig med overnattingsbesøk, men ikke akkuratt når man henger med hue over doskåla hele natta. Det som og er litt trist, er at for en gangs skyld var Tenkebell i sitt mest kosete lune, noe man selvfølgelig setter pris på, så jeg er svært lei meg for at jeg ikke var i det humøret akkurat den natta. For hva er vel bedre en fulle venner som viser at de setter pris på enn??? He he! Ja, også kjøpte jeg nye skøyter den mnd.
Februar:
Var måneden som snøen kom! Og da alt på en gang virket det som. Dette var forsåvidt greit, i og med at jeg klarte å feste to ganger på en helg for første gang på det jeg kan huske. Først var det revyens årsmøte som sto for tur. Revyfest er alltid noe som man setter pris på, og denne ble intet unntak. Morro vi hadde det, mye Tikila(?) på enkelte den kvelden. Jeg nevnte snøen her, og hva hadde den med dette å gjøre? Jo da, nå kommer grunnen: Det snødde så mye den natten med revyfesten og heeeele dagen etter så det ble mer eller mindre umulig å komme seg frem med bil. Da satte Klatremus fra seg bilen, tok på seg varmedressen, Mouscatoen under armen og tok bena fatt til nærmeste fest. Og du verden for en fest! I ettertid kalles den StokkeMadhous festen, så skal utelukke detaljer for sarte sjeler. Hjemture i varmedressen var og en fornøyelse får man si, klining i snøhauger er ikke å fornekte! Med hvem?? Hmmm, ja det er en hemmelighet!
Mars:
Å ja, uff, dette var en trist og bekymret måned. Gismo, min kjære katt, ble bare sykere og sykere, og det endte med en stor og dyr operasjon for å fjerne kreftsvulst på leveren. Tror aldri jeg har vært så bekymret og lei meg noen gang. Fikk faktisk fri fra jobben, fordi jeg gråt så i telefonen til sjefen operasjonsdagen, at hun nok ikke turte noe annet enn å gi meg fri. Operasjonen gikk heldigvis veldig bra og pus ble mye bedre. Nå har han en diagnose i leveren, så helt frisk blir han aldri, men tross dette, han har lagt på seg og lever relativt bra. Fine pusen min!
April:
Påske, husker jeg av denne mnd. Og ikke mer enn at det var revyfest igjen, hos meg. Morro det og. Dessuten så møtte jeg kokken igjen, og ble seriøst litt nysgjerrig på den karen.
Mai:
Fiiiine måneden sin det. Elsker mai mnd. våren er på sitt fineste. Blåveis og hvitveis, bjørkeløv, syngende fulgler og syngende meg! 17. mai er vel min beste dag i hele året. Pus og jeg heiser flagget, ser barnetoget i byggefeltet og drar til byen for å se borgertoget. Blir så rørt av sånne dager at jeg støtt og stadig feller en tåre. Ja da Tenkebell, vet jeg er svært så slitsom den dagen, min turbofart sliter selv ut Tenkebell, og det tror jeg det skal mye til! Mai var og måneden Thenkebel klarte å få meg til å skrive til kokken, og det uten spesielt hell i beg. Ikke så rart kanskje, i og med jeg hadde feil tlf. nummer. Gatebil sesongen begynnte og i mai. Og som vanlig gikk jo det helt greit! Flott endte mnd. og, med Stutmyrafestival som "ruuula" i festsammenheng, Go Myra!
Juni:
Varmt! Oh yeah, det var den varmeste mnd. sommeren 2009. Og liker jeg det, ja! Sommer og sol, I like it! Festligheter var det og denne måneden, revyfest(igjen),bursdagsfest og St.hansfest blandt annet. Etter ett misslykket forsøk i mai med kontakt med kokken, fikk jeg endelig kontakt med han og jeg var strålende fornøyd, for nå ante jeg romantikk i luften.
Juli:
Var ferie og sommer. Skulle man ikke tro på været, for kun den første uka var relativt varm og resten helt bedrøvelig. Gatebil var vel først i ferien, og som vanlig gikk jo det fint. Så var det revytur til Hvalsommer, litt klining på den festen gitt...hvem...ingen kommentar, historie det der nå. Gøy var det jo! Kokken var veeeldig fremtredende, men tror du jeg fikk til noe date med han før slutten av mnd?? Men når daten kom var det en fin fin opplevelse. Vi hadde det koselig og praten gikk lett og ledig, dette virket da lovende....
August:
Siste sommermåned, som og regnet vekk! Været holdt seg imidlertid bra når jeg hadde min årlige sommerfest. En veldig hyggelig fest var det, ikke sant Tenkebell??!! Det jeg nok egentlig best husker er at det var hyggelige dater med kokken, som virkelig virket som starten på noe. Han var hjemme hos meg ett par dager og vi hadde det kjempekoselig med tur til verdens ende og Tønsberg brygge og god mat på kveldene. Lykken var imidlertid kortvarig, så slutten av måneden endte ikke fult så bra! Ikke at det hele ble avsluttet, det var bare veldig usikkert plutselig. Kokken fikk det man kaller litt kalde føtter. Ikke så veldig hyggelig opplevelse for å si det mildt, men kontakten var ikke avsluttet, ennå.....
September:
Ja, dette var vel måndeden da Kokken rett og slett brant seg på kokeplaten og derfor skvatt unna! Dett var dett for å si det sånn! Litt forvirrende var nå denne situasjonen, og mange spørsmålstegn surret i hodet mitt! Noe godt kom allikevel ut av det. Midt i verste vreden ble jeg "reddet" av en kjekk og mørk "armkrok" med uvisse hensikter. Dette gjorde livet plutselig litt interessant igjen. Litt forundret var jeg jo, og det med grunn vil jeg tro. Helt borte ble da kokken heller ikke, noe lunkent, men dog, litt kontakt forekommer. September ble vel og preget av revy, og det var nok like greit i forhold til situasjonen. Revy gjør at man ikke har tid og anledning til å tenke på noe som helst annet. Til og med venner (utenfor revyen) blir nedprioritert i denne tiden. Til dere som føler dere støtt: "Jeg glemmer dere ikke!"
Oktober:
Om mulig, ennå mer revy månded enn september. Kanskje ikke så rart, i og med det var premiere 16. oktober. Frem til 20. sept. var jeg vel å regne som ett spøkelse i forholdt til mine "kjære" utenfor gruppa. Dessuten så var det jo "bursdagsmåneden". Jeg fylte jo 35 år og det måtte jo selvfølgelig feires med brask og bram. Leid lokale og mange gode venner til god mat var oppskriften til en hyggelig feiring, noen uker forsinket pga., ja nettopp, revyen! Armkroken ble for alvor en armkrok, og hensiktene ble vel litt mer tydelige kanskje.... Frøken Klatremus ble nå i hvert fall noe mer nysgjerrig da. Kjekk og interessant han der altså! Hmmm...ikke helt bra egentlig.
November:
Ohy ohy ohy...en av hensiktene kom vel frem vil jeg tro, og "ford`n" ble sveiva i gang! Om det var full tenning ved første sveiv, er vel uvist, men forsøket var godkjent og bedre lykke ved en annen anledning! Ellers så var det stille på revyfronten nå, og det til Klatremus sin sorg! Derfor egentlig en stille måned. Nå ja, den hersens Rover`n min krevet sitt, og det gjordet til at bileieren ble 5000 kr fattigere. Og det sånn før jul da gitt! Hat over engelske biler og Eu-kontroller!
Desember:
O jul med din glede! Etter 17. mai, så kommer julen opp som en god nummer to av yndlingstider! Elsker simpelthenn adventstiden og det å pynte og stelle og stulle. Spesielt på utefronten vil jeg si. "Landingsplassen" kom på plass i år igjen, så det var godt Torp ikke tok feil! For lys i trærne har jeg, så det lyser godt opp i vintermørket! Lite armkrok på meg denne måndenden, men litt kjøring og litt festligheter ble det. Mange interessante og morsomme mennesker treffer jeg på min vei og morro er det. Revyvennene mine har blitt mer enn bare revy, de har på en måte havnet i klisteret mitt og slipper på en måte ikke unna ellers i året heller. Tenkebell har jeg god kontakt med, heldigvis, og julegaven fra henne kan friste de fleste vil jeg tro: En hel bok full av sjokoladekaker ol. Mulig det var ett hint fra hennes side....Tusen takk snupp! Månden ble avlsluttet med faktisk en hyggelig nyttårsaften med god mat, hyggelig venner og litt flørting....overraskende kveld egentlig. Ellers har jeg ikke noe spesielle nyttårsforsett, annet enn ett nytt prosjekt frøken Tenkebell har funnet på. Jeg sier bare en ting, følg med, for Klatremus skal gjøre ting hun ikke pleier..... GODT NYTT ÅR 2010!
torsdag 8. oktober 2009
Livet
Livet blir ikke akkurat det man ønsker og tror det skal være bestandig, det har jeg smertelig erfaringer med. Kjærlighet er vel ett av de områdene jeg har opplevd mest skuffelse på, som og gjør meg sliten, oppgitt, frustrert og sårbar i perioder. Jeg skulle så gjerne hatt noen der! Noen å dele sorger, gleder og livets hverdag med! Det skal vist ikke være veldig lett i mitt liv. En "venn" sa til meg at: "Du har låst hjertet ditt, kanskje ikke bevist, men du må åpne det for å finne kjærligheten". Ja, det var det da. Hvordan åpner man et hjerte når man ikke er klar over at det faktisk er låst en gang! Hvordan finne en nøkkel som man ikke ante man skulle lete etter???
En ting er jeg faktisk glad for midt inne i all sorgen-jeg har en utrolig evne til å reise meg etter nederlagene, gang på gang. Jeg ligger ikke lenge i "søla" og gulper for å si det sånn! Og det er rart hvordan enkelte ting faktisk snur seg til det positive enkelte ganger. Kanskje ikke på den måten man tror og håper på, men dog...veldig positivt allikevel! En sånn erfaring har jeg gjort meg nå. En person kom plutselig, helt uten forvarsel og reddet meg ut av bunnløs sorg! Vel... ikke så ille, men allikevel. Humøret ble bedre, selvtilliten ble bedre, hjertet og kroppen ble straks litt gladere! Takk og lov for alle hankjønn som gir positiv oppmerksomhet uansett hva som er meningen. De vet ikke hvor reddende det noen ganger er!
En ting er jeg faktisk glad for midt inne i all sorgen-jeg har en utrolig evne til å reise meg etter nederlagene, gang på gang. Jeg ligger ikke lenge i "søla" og gulper for å si det sånn! Og det er rart hvordan enkelte ting faktisk snur seg til det positive enkelte ganger. Kanskje ikke på den måten man tror og håper på, men dog...veldig positivt allikevel! En sånn erfaring har jeg gjort meg nå. En person kom plutselig, helt uten forvarsel og reddet meg ut av bunnløs sorg! Vel... ikke så ille, men allikevel. Humøret ble bedre, selvtilliten ble bedre, hjertet og kroppen ble straks litt gladere! Takk og lov for alle hankjønn som gir positiv oppmerksomhet uansett hva som er meningen. De vet ikke hvor reddende det noen ganger er!
søndag 27. september 2009
Revy
Jeg har tidligere nevnt jeg skal skrive litt om revyen. Yndlingssysselet nr 1 om dagen. For fire år siden, sorry fem(tiden flyr), ble jeg lurt inn i ei revygruppe i indre Vestfold. Nå har det seg slik at jeg alltid har drømt litt om å stå på en scene uten å ha turt, så var nok ikke den vanskligste å overtale nei! I så fall, etter først å ha begynnt med dette, var det på en måte gjort, og du skal nok slite for å få meg vekk fra scenen igjen.
Etter å ha vært to år i Høyjord, begynnte vi med ei revygruppe her i Stokke. Endelig kom revyen til bygda og selvfølgelig ble jeg med. Faktisk endte jeg opp som nestleder og. Etter to år med den tittelen er jeg nå økt i gradene og for andre år på rad kan jeg tittuleres som revysjef. And I like it! Jeg elsker å føle meg litt viktig, styre med ting og administrere og fikse og trikse. Da er jeg i mitt ess! Faktisk er ikke det å stå på scenen så veldig viktig lenger, selv om jeg gjerne vil det og, men faktisk bare det å være tilknyttet en slik gruppe gjør meg glad og jeg føler at jeg tilhører noe og at jeg driver på med noe viktig. Ja, for kultur er viktig! Uten kultur dør bygda og bygdefølelsen ut. Skaper på en måte ett samhold, noe å forholde seg til.
Revygruppa mi betyr samhold. Ja, vi har blitt en gjeng som trives i selskapet til hverandre og vi er alle det vi kan kalle "oss selv". Vi kan drite oss loddrett ut uten at noene rynker på brynene av den grunn. Noe av det jeg setter så stor pris på er det at man kan klemme hverandre, uten at det føles kleint, uten at det blir sett rart på og uten at noen reagere med missnøye. Alle klemmer på alle, masserer hverandre, stryker på hverandre, trøster hverandre, oppmuntrer hverandre og gir konstruktiv kritkk til hverandre. Det er så utrolig deilig å forholde seg til sånt, spesielt dersom man er litt glad i kontakt med mennesker og! Jeg føler det nærmest har blitt som en stor familie, revyfamilien min. Og jeg kan si at hjertet mitt nesten flommer over av stoltet og glede for alle i denne gruppa. Jeg blir rørt jeg, når noen gjør noe bra på scenen, spesielt dersom det er noe de har strevd med lenge. Skal se meg i sluttfasen før forestillingene, bandet har kommet på plass, scenen er klar, lyset er stilt, lyden er på og hele gruppa står å synger i ett fellesnummer! Jeg blir så til de grader stolt og sentimental over hva vi får til at jeg rett og slett står der og nyter hva jeg ser samtidig som jeg nok feller en tåre eller to. Nå er det snart tiden for sentimentaliteten. Det er under tre uker til premiere, nervene begynner å lade seg opp, jeg gledegruer meg, og jeg vet jeg snart kommer til å føle tårer av stolthet på min kinn, over gruppa, ja for Stokkes Revygruppe!
Etter å ha vært to år i Høyjord, begynnte vi med ei revygruppe her i Stokke. Endelig kom revyen til bygda og selvfølgelig ble jeg med. Faktisk endte jeg opp som nestleder og. Etter to år med den tittelen er jeg nå økt i gradene og for andre år på rad kan jeg tittuleres som revysjef. And I like it! Jeg elsker å føle meg litt viktig, styre med ting og administrere og fikse og trikse. Da er jeg i mitt ess! Faktisk er ikke det å stå på scenen så veldig viktig lenger, selv om jeg gjerne vil det og, men faktisk bare det å være tilknyttet en slik gruppe gjør meg glad og jeg føler at jeg tilhører noe og at jeg driver på med noe viktig. Ja, for kultur er viktig! Uten kultur dør bygda og bygdefølelsen ut. Skaper på en måte ett samhold, noe å forholde seg til.
Revygruppa mi betyr samhold. Ja, vi har blitt en gjeng som trives i selskapet til hverandre og vi er alle det vi kan kalle "oss selv". Vi kan drite oss loddrett ut uten at noene rynker på brynene av den grunn. Noe av det jeg setter så stor pris på er det at man kan klemme hverandre, uten at det føles kleint, uten at det blir sett rart på og uten at noen reagere med missnøye. Alle klemmer på alle, masserer hverandre, stryker på hverandre, trøster hverandre, oppmuntrer hverandre og gir konstruktiv kritkk til hverandre. Det er så utrolig deilig å forholde seg til sånt, spesielt dersom man er litt glad i kontakt med mennesker og! Jeg føler det nærmest har blitt som en stor familie, revyfamilien min. Og jeg kan si at hjertet mitt nesten flommer over av stoltet og glede for alle i denne gruppa. Jeg blir rørt jeg, når noen gjør noe bra på scenen, spesielt dersom det er noe de har strevd med lenge. Skal se meg i sluttfasen før forestillingene, bandet har kommet på plass, scenen er klar, lyset er stilt, lyden er på og hele gruppa står å synger i ett fellesnummer! Jeg blir så til de grader stolt og sentimental over hva vi får til at jeg rett og slett står der og nyter hva jeg ser samtidig som jeg nok feller en tåre eller to. Nå er det snart tiden for sentimentaliteten. Det er under tre uker til premiere, nervene begynner å lade seg opp, jeg gledegruer meg, og jeg vet jeg snart kommer til å føle tårer av stolthet på min kinn, over gruppa, ja for Stokkes Revygruppe!
fredag 25. september 2009
Hva gjør man??
Hva gjør man når det ser ut som om livet driver å leker katt og mus med enn?? Akkurat nå virker det som livet virkelig driver å ha det veeeeldig morsomt på min bekostning. Kommer man seg et skritt frem, kan det virke som om man ikke så lenge etter faktisk faller opp til fem tilbake..... Ikke bare på ett område, nei faktisk på opp til flere! Hva gjør man egentlig galt for å fortjene slikt? Har jeg så dårlig karma at jeg faktisk skal slite ræva mi i årevis for å få til noe som helst?? Gang på gang har jeg følt jeg må trosse tornardoer etter tornadoer. Jeg kommer alltid levende igjennom, det skal sies, men for hver gang litt mer slitt i kantenen. Hvor langt skal det egentlig gå før man rett og slett ikke orker mer??
Abonner på:
Innlegg (Atom)
